MENINGER:
Er det riktig at Klassekampens journalistikk har endret arbeidsmiljøloven?
«SKUP-juryen og Klassekampen hevder at det finnes en årsakssammenheng mellom en endring av arbeidsmiljøloven og avisens journalistikk. Det er en slutning som bør begrunnes.», skriver Vegard Venli.
Klassekampen har det siste året levert viktig journalistikk om arbeidsforholdene til budbilsjåfører. På SKUP-konferansen ble arbeidet belønnet med diplom.
Jeg unner Klassekampen heder for det som fremstår som et solid stykke gravearbeid. Avisen har blant annet brukt den nye åpenhetsloven, og går med det i front for å utvikle nye innsynsmetoder.
Det fortjener de honnør for.
Men jeg må likevel innrømme at jeg skvatt litt, da jeg leste juryens begrunnelse.
Her heter det at en konsekvens av avisens journalistikk er at «arbeidsmiljøloven er endret».
«Noe av bakteppet»
Jeg antar at det er Klassekampens metoderapport som er kilden til juryens utsagn. Under overskriften «noen konsekvenser av vår serie» skriver de at «arbeidsmiljøloven er endret for å sikre faste jobber til flere».
I et eget avsnitt utdyper avisen konsekvensen. Det de sikter til, er en endring av arbeidsmiljøloven §1-8. Det er en bestemmelse som definerer hvem som regnes som arbeidstaker i lovens forstand.
«Hvis den nye loven går gjennom, blir en arbeidstaker nå «enhver som ufører arbeid underordnet en annen»», skriver avisen. Og legger til:
«Det finnes også andre grunner enn Klassekampens avsløringer for denne juridiske innstrammingen. Blant annet er forslagene til Fougner-utvalget, et utvalg som ble oppnevnt av Solberg-regjeringen i 2019, noe av bakteppet».
Også andre grunner? Blant annet? Noe av bakteppet?
Hva Fougner-utvalget foreslo
Det er vanskelig å forstå Klassekampen annerledes her, enn at den mener Fougner-utvalgets forslag er én av flere medvirkende årsaker til at Regjeringen foreslo å endre lovens arbeidstakerbegrep. Og at Klassekampens egen journalistikk er en annen selvstendig og medvirkende årsak.
Om det siste er riktig, er det intet annet enn imponerende.
For Klassekampen skriver at arbeidet med artikkelserien tok til i april 2022. Fougner-utvalgets utredning forelå juni 2021. Her foreslår utvalget nøyaktig den samme endringen av arbeidstakerbegrepet som Regjeringen senere lanserte.
Fougner-utvalget funderte sitt forslag i en grundig gjennomgang av blant annet rettspraksis fra høyesterett, forarbeider og juridisk litteratur på området.
Da Klassekampen omtalte forslaget spurte de statsråden om hva som var grunnen til at det hadde tatt så langt tid før lovendringsforslaget kom.
«Det har skjedd et regjeringsskifte. Og Fougner-utvalget leverte sin rapport i fjor. Det vi gjør, er en direkte oppfølging av det», svarte statsråden.
I departementets pressemelding om saken oppgis samme begrunnelse. Verken her eller i departementets proposisjon er Klassekampens journalistikk nevnt som en selvstendig årsak.
Håper på gode svar
Kjenner så departementet seg igjen i at deres forslag om å endre arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep kom som en konsekvens av Klassekampens artikler?
Jeg spurte dem.
«Lovendringene var en oppfølging av Hurdalsplattformen», svarte de. Og helt korrekt, på side 48 i Hurdalsplattformen kan man lese at Regjeringen lovte at forslagene fra Fougner-utvalget skulle følges opp raskt:
«Regjeringen vil stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret og sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver, blant annet ved å endre arbeidsmiljøloven».
Dette skrev Regjeringen oktober 2021. Ett halvt år før Klassekampen begynte sine undersøkelser. På denne bakgrunn håper jeg at både SKUP-juryen og Klassekampen kan gi noen gode svar om grunnlaget for sin slutning.
Hvordan kom dere frem til at Klassekampens journalistikk har endret arbeidsmiljøloven?
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
