Redaktør Vibeke Holth i Kapital.

DEBATT:

Lauga Oskarsdottir og kvinnesnakk

«'Det er så mange ting jeg ikke forstår ved lederen til Trygve Hegnar, og om redaktør Vibeke Holths motsvar til kritikken den har fått', skriver Lauga Oskarsdottir. Derfor svarer jeg i håp om å legge ballen død så vi alle kan bruke tiden på reelle likestillingsutfordringer og kvalitetsjournalistikk innen økonomi og finans», skriver Vibeke Holth.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Svarer på Lauga Oskardottirs innlegg «Hegnar og kvinnesnakk».

Bachelor eller ei (begge deler er like fint, Lauga. Hvem har sagt noe annet?):

Så til dine mange ubesvarte spørsmål:

  • Hvor kommer behovet for å sammenligne Kapitals journalistikk med forbrukerøkonomiråd fra instagrammere og «Luksusfellen» fra? Har jeg misset noe?

Kapitals svar: Lederen var ikke utløst av noe stort behov for å sammenligne, men en kort refleksjon av at det er forskjeller mellom rådene, også mellom kjønn. Men som Hegnar tydelig konkluderte med: «Det er behov for begge [typer råd]».

  • Det må være lov å stille krav til at ansvarlig redaktør i Kapital og Finansavisen holder seg for god for retorikk som er direkte kjønnsdiskriminerende?

Kapitals svar: Absolutt. Men hadde du lest lederen med åpent sinn, uten forutinntatte briller, tror jeg du hadde sett at Hegnar stilte spørsmål fordi han er opptatt av likestillingsspørsmål, og ikke fordi han kjønnsdiskriminerer - slik du beskylder ham for. Lederen hadde blitt skrevet i akkurat samme tone hvis det var menn som gav samme type råd.

Men det virker som om du, og noen andre med litt forhåndsømme tær, har lest lederen som fanden leser Bibelen. Alle som kjenner Hegnar, alle som vet hva han står for og har fulgt med i Kapital en stund, vet at det er få menn i Norge, med unntak av Ansgar Gabrielsen, som har bidratt mer til likestilling. Jeg tenker da på utallige likestillingsdiskusjoner i det offentlige ordskiftet, innføring av kåringen av Norges mektigste kvinner (et av de viktigste likestillingsprosjektet i næringslivet de 15 siste årene), innføringen av Kapitals likestillingsbarometer og en praksis gjennom de 20 siste årene (dvs. så lenge jeg kan gå god for) hvor han kontinuerlig har backet og forfremmet dyktige kvinner i eget konsern som vil opp og frem.

  • Er det vanskelig å forstå at ytringer som den under oppleves generaliserende og utdatert i 2021? At det Hegnar forsøker å gjøre her, kanskje med de beste intensjoner, blir totalt skivebom?

«Kan vi trekke noe ut av disse rådene fra kvinner som vil gi oss råd om pengebruk? Vi kan i hvert fall si at at de er litt bundet opp i familiens penger, og er tilpasset mor som handler inn. Rådene her i Kapital blir litt annerledes. Våre profesjonelle journalister, med universitets- og høyskoleutdannelse, ser mer på de harde investeringene. Det er behov for begge, men når vi skriver om mat, blir det i forbindelse med gode vinråd.»

Kapitals svar: Hvis du tar den ut av kontekst, ja. Men ikke hvis du leser ytringene slik de var ment. Hegnar stiller det retoriske spørsmålet fordi han er genuint opptatt av likestilling, og ikke fordi han er kjønnsdiskriminerende. Dessverre er det slik, som Hegnar korrekt har observert, at norske kvinner som har engasjert seg i økonomisk rådgivning i sosiale medier i all hovedsak (det finnes selvfølgelig unntak) snakker om grunnleggende økonomiske råd av typen «sett opp budsjett», «utsett til i morgen å kjøpe det du har lyst på i dag» osv. Han refererer til kvinner fordi det nettopp er kvinner som har markert seg som såkalte pengebloggere de siste årene, som aktivt har promotert slike råd og fordi det kun var kvinner som sto frem i Dine Penger/E24/VG-artikkelen, som han konkret tok for seg i lederen.

Lesere som følger med i Finansavisen og Kapital, ser at de økonomirådene som mennene gir der, er litt mer avanserte. Det er virkelig ikke for å være nedlatende at vi poengterer dette, men fordi det er et faktum (rådene baserer seg ofte på regnestykker og/eller avanserte analyser og/eller tung fagkunnskap). Jeg bruker ordet «mennene» (noe ikke Hegnar gjorde) fordi det dessverre stort sett er menn som står frem i norske medier og forteller om finans på høyt nivå.

Det finnes selvfølgelig også noen superdyktige kvinner, men dessverre er de i mindretall. Hvis du for eksempel ser på Kapitals kåring av Norges beste analytikere i samme utgave, vil du se at samtlige av de 13 vinnerne er menn (derav tittelen «Aksjemarkedets vise menn»). Det er kun eksterne forvaltere som har stemt i kåringen, og ikke Kapital. I samme kåring er det kun én av totalt 42 podiumplasser som går til en kvinne (all ære til Henriette Trondsen i Arctic Securities!), noe vi faktisk har gjort et poeng av, slik vi gjør når det er snakk om relevante kjønnsforskjeller.

Som redaktør i Kapital er jeg stolt av at vi har gjort et systematisk og banebrytende arbeid over veldig mange år for å identifisere og belyse hvor i næringslivet generelt, og finansbransjen spesielt, det er størst kjønnsforskjeller. Spesielt gøy har det vært å være med på å løfte frem i lyset de særdeles dyktige kvinnene som faktisk greier å bane seg vei gjennom en så mannsdominert bransje. Hadde du lest Hegnars leder med denne kunnskapen og i lys av dette, tror jeg også du hadde sett annerledes på lederen.

  • Er det vanskelig å sitte som redaktør i Kapital og forsvare dette utspillet, Vibeke, eller deler du faktisk oppfatningen om at denne kjønnsfokuserte, ovenfra og ned-sammenligningen mellom Kapitals journalistikk og forbrukerøkonomiråd på sosiale medier og i «Luksusfellen» fortjener spalteplass hos dere?

Kapitals svar: Det er ikke vanskelig å sitte som redaktør i Kapital, det er en særdeles spennende jobb, og det faller meg lett å svare på beskyldningene dine fordi jeg med hånden på hjertet kan si at vi hver eneste dag jobber for å bekjempe kjønnsforskjeller i næringslivet (alt fra å rette opp benevnelser som styreformann til styreleder til å sørge for at vi kontakter like mange kvinner for kommentarer til artikler etc). For øvrig er jeg uenig med resten av premisset i spørsmålet ditt. Derfor stiller vi ikke spørsmål av typen «når sluttet du å slå din kone?».

  • Kan man ha bidratt positiv til en sak over en periode, samtidig som man innehar fordommer som til tider kommer til uttrykk i intervjuer og ledere?

Kapitals svar: Jeg har bare jobbet i Hegnar Media i 20 år, men i løpet av denne tiden har i hvert fall jeg aldri møtt noen som har opplevd Hegnar som kvinnediskriminerende eller fordomsfull mot kvinner. Snarere er det få næringslivsledere som har vært flinkere til å dyrke frem dyktige kvinner enn ham. Fordommen mot kvinner er en egenskap du tillegger ham, uten rot i det virkelige liv.

Dessverre har det blitt populært å stemple menn som aktivt engasjerer seg i likestillingsdebatten, uten «mainstream»-meninger blant kvinner, som mannssjåvinister. Dette er ikke noe likestillingsdebatten er tjent med, og jeg mener det er et skritt tilbake for likestillingen.

På samme måte mener jeg det er et skritt tilbake for likestillingen når vår konkurrent Dagens Næringsliv på Facebook har lansert et eget forum for kvinner som er interessert i økonomi og likestilling, hvor de kan utveksle råd og vilt slenge om seg med nedsettende kommentarer om de som faktisk retter søkelyset på kjønnsforskjeller. For meg fremstår det på samme måte som om herrene i Norske Selskab skulle rope høyest ut om kjønnsdiskriminering. I Kapital gir vi like råd til kvinner og menn.

  • Har Kapital aldri dristet seg til en tabloid overskrift for å selge blader? Er det derfor dere blir mektig provosert av boktittelen «Hvordan bli rik på ett år»?

Kapitals svar: I Kapital forsøker vi å lage informative, spennende og tabloide overskrifter for å selge flest mulig blader, men vi passer på at innholdet ikke går lenger enn det er dekning for i teksten.

Igjen er det du som dikter opp at vi har blitt «mektig provosert» over boktittelen «Hvordan bli rik på et år», men vi har poengtert at det ikke er dekning for å hevde at man blir rik på et år med de banale tipsene som står i boken. Vi synes det er kjempefint om noen finner boken nyttig, men synes det var betimelig å påpeke at for veldig mange mennesker med sunne instinkter og en passe dose sunt bondevett, er nok det beste sparetipset å unngå kjøpe boken. Lettere sparer de antagelig ikke 339 kroner.

Eller som en dyktig kvinnelig økonomirådgiver skrev til meg i går: «Kvalitet er undervurdert i Norge. Kvalitet krever kunnskap. Økonomi og investeringer er ingen quick fix. Man må investere tid og krefter i å sette seg inn i stoffet. Det blir for krevende for mange. De vil heller ha kunnskap på sprayboks. Så kjøper de en bok om å bli rik på et år.»

Powered by Labrador CMS