Isungset sparker inn vidåpne dører

Dette er et tilsvar på Odd Isungsets kommentar «En utdatert kvinnepris».

To dager før Medienettverket skulle offentliggjøre hvem som ble Årets talent og Årets kvinnelige medieleder, blant de seks dyktige nominerte medielederne, kom Odd Isungset med et innlegg der han kritiserte våre priser for å være gammeldagse, med retoriske spørsmål som «Hvorfor skal mediebransjen ha en egen lederpris og en egen talentpris for kvinner? Er kvinnene virkelig så svake at de må konkurrere i en egen klasse i en 70-talls-aktig kåring?».

KOMMENTAR:

En utdatert kvinnepris

Medienettverket ble stiftet i 1998. Formålet vårt nå er å utvikle lederskap, bidra til likestilling og et større mangfold i mediebransjen. Nettverket samler og løfter frem medieledere over hele Norge, på tvers av mediehus og lederroller.

Alle som stiller seg bak formålet kan være medlemmer i nettverket, uavhengig av kjønn.

Flere glasstak å knuse

Det er ingen tvil om at kjønnsbalansen har blitt bedre i mediebransjen de siste ti årene. Det skulle bare mangle, og er resultat av knallhardt systematisk arbeid over mange år i mange mediehus.

Vi er likevel dessverre ikke i mål, og derfor er verken dagens mediepriser gammeldagse eller kåringen inspirert av 70-tallet. Det er en rimelig historieløs påstand.

Det illustrerer Isungset selv uten å nevne det åpenbare. Han peker blant annet på at det nå er flere kvinnelige sjefredaktører, men trekker primært frem Oslobaserte redaksjoner. Ja, det er riktig, men det er også sant at DN og NRK, som er to av hans eksempler, utelukkende har hatt mannlig sjefredaktør og mannlig kringkastingssjef i deres hhv. 132- og 89-årige historie. Janne Johannessen og Vibeke Fürst Haugen brøt glasstaket så seint som i vår i år da de fikk disse toppjobbene. Ikke fordi de er kvinner, men fordi de var best kvalifisert.

Er vi dermed i mål? Det korte svaret er nei.

Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018 da 79 prosent av ledergruppene i norske mediekonsern var menn, ifølge MBLs undersøkelse. Fremdeles er kvinneandelen blant redaktører i mediehusene utenfor Oslo under 30 prosent i de fleste distrikt, ifølge Norsk redaktørforenings tall fra 2021.

Tallene beviser at det fortsatt er behov for knallhardt arbeid med å øke kjønnsbalansen blant norske medieledere ytterligere.

Mangfoldsarbeid i endring

Medielederrollen endres i takt med medieutviklingen, og den favner i dag bredere enn det redaksjonelle fagområdet. En bredere inngang til mangfoldsarbeidet er også satt høyt på dagsorden både i bransjen og i Medienettverket de siste årene. For eksempel besluttet vårt styre å etablere Mangfoldsprisen i 2021. Den gikk til Isungsets tidligere sjef Thor Gjermund Eriksen og NRK, for den viktige jobben med å fremme et bredere mangfold i vår bransje.

Alexandra Beverfjord er årets kvinnelige medieleder

Prisene våre samler og løfter toppledere og talenter som ikke nødvendigvis favnes av andre eksisterende mediepriser. Prisene oppleves fremdeles som viktige og relevante, samtidig som lederrollen er i bevegelse sammen med resten av samfunnet.

Derfor har Medienettverket allerede startet prosessen med å se nærmere på disse prisene. Vi har allerede fjernet aldersgrensen, og åpnet for flere typer lederroller i talentkategorien. Neste år skal vi fortsette arbeidet med å justere statutter og vedtekter for prisene. Dermed slår Isungset inn vidåpne dører.

Tonen i Isungsets innlegg er imidlertid preget av et tilbakeskuende tunnelsyn, og kommer med en problematisk timing. Påtatt undrende stempler han våre priser som en konkurranse med ekko fra 70-tallet, og drar den oppsiktsvekkende parallellen til historien om da Susanne Sundfør trakk seg fra kategorien «Årets kvinnelige artist» under Spellemannsprisen i 2010. Dermed stiller han våre nominerte finalister i en uheldig situasjon. Det kunne han spart seg for.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.