Det skal selvsagt være rom for å spisse og vinkle i journalistikken. Det har Pressens Faglige Utvalg (PFU) slått fast flere ganger.
Men å velge et ståsted for presentasjonen og dramaturgi, må ikke gå på bekostning av etterretteligheten. Informasjon som er nødvendig for å gi et mest mulig korrekt bilde av saken, må komme frem. Det gjelder selv om opplysningene taler imot vinklingen.
Skal journalistikken ha publikums tillit, må man ikke miste den nødvendige kildekritiske distansen til stoffet, og gå i den farlige sympatifella.
Misvisende inntrykk
TV 2 publiserte i desember en sak om en alvorlig kols-syk dame som fikk påvist muggsopp i sin kommunale leilighet. TV-kanalen vinklet på at kommunen ikke ville gi henne ny bolig, til tross for at helseproblemene ble verre av den farlige muggsoppen.
Problemet var at kommunen hadde gjort flere tiltak i saken, som TV 2 ikke tok med i publiseringen. Kvinnen hadde fått tilbud om ny bolig tidligere, men takket nei grunnet beliggenhet. Kommunen hadde også tilbudt å installere en avtrekksvifte som et forbedringstiltak i leiligheten da muggsoppen ble avdekket, og kommunen ba kvinnen ta kontakt om hun ønsket ny leilighet.
Noen ganger vil det å utelate én opplysning ikke ha så stor innvirkning på fremstillingen. I dette tilfellet handlet det imidlertid om flere opplysninger, som til sammen ga publikum en feilaktig forståelse av saken. TV 2 ble felt på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, om kildebredde og opplysningskontroll.
Les mer her: Larvik kommune mot TV 2
Hard vinkling, men tilstrekkelig balanse
Gjennom en serie artikler omtalte Nordlys en betent legestrid. Åtte leger hadde sagt opp, og pekte på samarbeidsproblemer med to andre leger som en hovedårsak.
De to legene klaget til PFU, blant annet fordi de mente Nordlys hadde utelatt sentral informasjon og ikke vært tilstrekkelig kildekritisk. Flere av PFUs medlemmer mente omtalen var hardt vinklet, og hadde forståelse for at klageren ønsket at Nordlys tok med flere opplysninger og sider av saken.
PFU fant likevel ikke at disse opplysningene var så sentrale at publikum fikk et feilaktig og ubalansert bilde av saken. Det skilte klagesaken fra saken mot TV 2. Der TV 2 utelot opplysninger som ville gitt publikum en ganske annen forståelse av saken, handlet det i Nordlys’ tilfelle ikke om opplysninger som forandret sakens karakter i samme grad. PFU konkluderte med at Nordlys ikke hadde brutt god presseskikk.
Les mer: Arne Haugstad mot Nordlys
Bakgrunnssamtale eller intervju?
PFU behandlet i april-møtet den første klagen noensinne mot Batong Media, som nylig ble en del av selvdømmeordningen. Det avklarer redaktøransvaret for podkasten, noe Batong Media fikk ros for av PFU. Likevel, første klagesak førte til en fellelse.
Saken gjaldt klargjøring av premisser i podkasten Avhørt. I en episode ble det publisert en telefonsamtale med en mann som ble omtalt som hovedmistenkt i drapet på Jonas Aarseth Henriksen.
Mannen klagde, da han mente redaksjonen aldri hadde gjort det klart for ham at han ble intervjuet, og heller ikke at samtalene ble tatt opp, og senere skulle publiseres i podkasten.
Det var ikke tvil om at mannen visste at han snakket med podkasten Avhørt, men spørsmålet var om samtalen var en bakgrunnssamtale eller et intervju.
Vær Varsom-plakatens 3.3 understreker at det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Når kilden ikke oppfattet at samtalen var et intervju, kunne den da publiseres? Kunne man legge til grunn at kilden burde forstå at opptak fra samtalen kunne bli publisert, fordi han var klar over at han snakket med en podkast?
I PFUs diskusjon ble det vist til at det er vanlig praksis i etermediene å starte med litt samtale først, og så gi beskjed når man går i opptak. Det er også helt vanlig journalistisk metode å gjøre opptak av en samtale man selv er en del av. Det var derfor bruken av lydopptaket – publiseringen – som måtte avklares.
PFU konkluderte med at det må tydeliggjøres for kilden at et opptak skal publiseres, slik at misforståelser unngås. I denne saken landet PFU derfor på at premissene ikke var tilstrekkelig klargjort i Avhørt-episoden, og felte Batong Media på VVP 3.3.
Les mer: Adv. Hasle pva. klient mot Batong Media
PFU felte også en annen episode av podkasten Avhørt i april, der en savnet ung mann feilaktig ble koblet til en siktet i Jonas-saken. PFU konkluderte med at det var i strid med de presseetiske kravene til opplysningskontroll. Redaksjonen ble også felt for ikke å ha tatt hensyn til mannens pårørende.
Les mer: Foreldre mot Batong Media
I PFUs mai-møte ble også disse klagesakene behandlet:
Glenn Diesen mot NRK
PFU konkluderte med at deltakerne i et Dagsnytt 18-innslag måtte kunne omtale at professor Glenn Diesen har koblinger til Russland, samt referere til kritikk som har vært rettet mot ham, uten at det utløste hans rett på samtidig imøtegåelse, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14.
Celsa Armeringsstål mot Rana Blad
Rana Blad ble derimot felt for ikke å ha gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse: Avisen publiserte beskyldninger mot Celsa Armeringsstål uten at selskapet fikk mulighet til å forsvare seg. Det innebar brudd på VVP 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.
Oddvar Juvik mot Askøyværingen
PFU landet også på at Askøyværingen måtte kunne omtale en tiltale som gjaldt hensynsløs oppførsel overfor naboer, selv om klager ikke lenger var folkevalgt. Redaksjonen kontaktet klager, slik at han fikk komme til orde og kommentere saken. Derigjennom sørget avisen også for tilstrekkelig kildebredde.
Legatum Publishing mot Fagbladet
Fagbladet publiserte et sitat som sa at forlaget Legatum «gir ut fascistisk litteratur». Sitatet utløste ikke forlagets rett til samtidig imøtegåelse, men tilsvarsrett, konkluderte PFU, som samtidig påpekte at det må være stor takhøyde for å kunne beskrive litteratur: «Etter utvalgets mening må både forlag og forfattere akseptere at lesere beskriver og opplever litteraturen ulikt, også på andre måter enn det man som avsender har hatt intensjoner om.»
Sandnes kommune mot Sandnesposten
Videre konkluderte PFU med at Sandnesposten burde kontaktet foreldre til barn som ble anklaget for å ha mobbet en elev, men utvalget landet på at dette likevel ikke utgjorde et brudd på «barnepunktet», VVP 4.8, om å ta hensyn til konsekvensene omtalen kan få for barn. PFUs flertall vektla at omtalen var godt anonymisert. Et mindretall tok dissens.
NN mot Fredriksstad Blad og NN mot Moss Avis
Fredriksstad Blad og Moss Avis publiserte den samme artikkelen, som omhandlet problemer på en skole. I publiseringen siterte avisene en avviksmelding fra en lærer om uakseptabel oppførsel fra en elev. Avisen burde tatt større hensyn til hvordan publiseringen kunne ramme barnet, jf. VVP 4.8.
