Husk at dette er den ene sidens versjon

Er det greit å klage på noe annet enn økonomiske problemer i verden i dag?

Så klart er det det!

Personlige problemer og familieproblemer forsvinner ikke når renta stiger og strømregningen vokser. Likevel tolker skribent Elin Killie Martinsen meg slik, i en kronikk på Medier24 som kritiserer måten jeg og andre kommentatorer skrev om prins Harry og kona Meghans dokumentarserie på Netflix.

Men da jeg skrev om prinseparet at dette kanskje ikke var riktig tidspunkt å sutre på, mente jeg ikke at de ikke har rett til å klage over måten de har blitt behandlet på, eller at det er moralsk galt.

Jeg mente først og fremst at det ikke var spesielt klokt.

Lest fort?

Det er en grunn til at det er krevende å være en kongelig som ikke har det bra, og å ville fortelle verden om det. Som medlem av en kongefamilie lever du et luksuriøst liv på det offentliges regning, og til gjengjeld forventes du å utføre visse offentlige plikter, bringe publikums oppmerksomhet til forskjellige gode formål, og være en samlende skikkelse når noe dramatisk skjer.

Å bruke veldig mye tid og krefter på å snakke om deg selv, vil sjelden fremstå som spesielt smakfullt, selv om du har en god sak.

En av dem som klarte å få et stort publikum på sitt parti ved å snakke om sine egne lidelser, var prinsesse Diana. Men hun hadde bygget opp et sterkt bånd mellom seg selv og vanlige briter i flere tiår, og var et unikum i nyere kongelig historie.

Det er slett ikke sikkert dette kom helt klart frem i teksten min. Den ble, trolig i likhet med de andre kommentarene, skrevet med stoppeklokke i hånden så snart de første episodene var sett, og sendt til en desk som var grådig på en tekst om den torsdagens store snakkis.

Men jeg spør meg om ikke Killie Martinsen også kan ha lest min tekst litt fort.

Hun har etter alt å dømme ikke fått med seg at jeg påpeker at prins Harry har gode grunner til å føle seg brukt, både av apparatet som omgir den britiske kongefamilien og av britisk presse. Han har vært Windsor-familiens kanskje mest sårbare medlem, og i dette rigide og hierarkiske systemet har han åpenbart ikke blitt godt nok ivaretatt.

Står ikke helt til troende

Kongehusets hemmelig­hold skaper en såpeopera av journalistikk

Men så finnes det også en annen side av saken. Killie Martinsen skriver at hun blir overrasket over hvor godt hun liker Harry og Meghan, og hvor stor sympati hun får med dem.

Har hun spurt seg selv om det kan ha noe med å gjøre at hun har fått en partisk og ensidig versjon av en berømt konflikt, der den andre parten — prins Harrys kongelige familiemedlemmer — har som prinsipp og tradisjon at de ikke svarer på den typen anklager som han kommer med?

For det er ett og annet av det paret påstår, som ikke helt står til troende.

Siden intervjuet paret gjorde med Oprah Winfrey har Meghan hevdet at det var umulig for henne å få hjelp da hun begynte å slite psykisk.

Men prins Harry har selv ved flere anledninger snakket om hvor godt det var for ham selv å gå i terapi, for å få bukt med den tunge mentale byrden han hadde båret på siden moren hans døde. Hvordan kom han i kontakt med dyktige terapeuter, hvis palasset ikke tillot det? Kunne ikke han, med sine ressurser og forbindelser, brakt sin kone i kontakt med profesjonell hjelp?

Dokumentaren beskriver også artikler i britisk presse med klare rasistiske undertoner. Dem var det flere av, og de var frastøtende.

Samtidig ble det også skrevet mange flere tekster som hyllet Meghan for å være et friskt pust og en nødvendig kraft for modernisering. Og som gjorde sammenligninger der de andre kvinnelige medlemmene av kongefamilien kom dårlig ut.

Inger Merete Hobbelstad er NRKs nye kultur­kommentator

Ville vært en fulltidsjobb

Man kan si mye rart om den britiske pressens hang til å sette kongelige kvinner opp mot hverandre, og selv ville jeg ikke nøle med å kalle mye av denne journalistikken kvinnefiendtlig.

Men stemmer parets versjon, som kun legger vekt på forfølgelsen av Meghan, helt med virkeligheten her? Hvordan ble dette opplevd av de andre kvinnelige slektningene, som ble beskrevet som satte og stive sammenlignet med den glamorøse nye hertuginnen?

Hvis det stemmer, som Killie Martinsen synes å mene, at man må ha gått i kongelig sko for å kunne mene noe om hvordan de skal te seg, vil kongefamilien være immune for kritikk.

Selv har jeg ikke vært i nærheten av Meghans og Kates royale, beige pumps. Men jeg har skrevet en tykk bok om dronning Elizabeth, og skjønte i løpet av arbeidet med det prosjektet at det skrives og menes kolossalt mye om medlemmene av den britiske kongefamilien, hele tiden. Det kan ikke være slik at alt skal få passere, og at de kongelige ikke skal ha rett til å gå ut mot noe av det som skrives.

Men det er nok klokt å velge sine slag med betydelig omhu. For hvis du skal gå ut og korrigere alt som ikke stemmer, er det en fulltidsjobb, og en som fort får den det gjelder, til å fremstå som selvsentrert. Og er knapt som den beste måten for de kongelige å bruke sin høyt gasjerte, offentlig finansierte tid på.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.