Meghan og Harry i 2017.
Foto: Mark Jones / Wikimedia Commons / Privat
MENINGER:
Er det egentlig Harry og Meghan som sutrer?
Deler av kultureliten ble nedlatende da Harry og Meghan kritiserte mediene og monarkiet på Netflix, skriver Elin Martinsen.
Harry, sønn av Charles og Diana, var nummer fem i køen til å en gang bli ny konge. Han og kona Meghan har lagd en seks-episoders dokumentarserie sammen med Netflix.
Der kritiserer de mediene og det kongelige system. Da ble deler av kultureliten nedlatende.
«Var dette det beste tidspunktet å sutre på?» Det er Inger Merete Hobbelstad i NRK som lurer på om det er greit å klage på noe annet enn økonomiske problemer, som hun skriver det:
«Man kan spørre seg hvor godt timet den klagen er i en verden der renta og strømregningen gjør at mange lurer på hvordan de skal klare vinteren.»
Jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte paret Harry og Meghan i Netflix-dokumentaren. Jeg ble overrasket over hvor stor sympati jeg fikk med dem, at jeg synes de fremsto som kloke.
Som når Harry peker egne fordommer, som vi alle har, som man så, som et anstendig menneske i verden, har en plikt til å granske for å kunne endre.
Nedlatende kommentatorer
Deretter ble jeg overrasket over nedlatenheten anmeldere har møtt dem med. For Hobbelstad var ikke alene.
Egon Holstad i VG har ikke sett på serien, han vil ikke kaste bort noe av livets tid på «selvrettferdig gnål, sutring og krokodilletårer fra noen av de mest privilegerte og bemidlede menneskene i verden, som hevder seg skjøvet ut i mørket, og som bare måtte komme seg vekk fra all oppmerksomheten, den samme oppmerksomheten de nå oppsøker for å tjene enda mer penger enn de har».
Guardians anmelder holdt på å spy opp frokosten sin, og i Aftenpostens reklame på Instagram sitter topplaget Trine Eilertsen (sjefredaktør), Kjetil Alstadheim (politisk redaktør), Sarah Sørheim (Schibsted) og Lars Glomnes (politisk journalist) og spyr ut forakt, nedlatenhet og gapskratt.
Jeg forstår ikke at de vil bli sett i en så banal posisjon.
De ser ut til å bruke avstandstagen til Harry og Meghan til å befeste plassen de selv har høyt oppe i kulturhierarkiet, trygg på at de har full støtte i egen krets. Det er vanskelig å se for seg hvem ellers de ville tillate seg å snakke sånn om.
For det fins knapt en lettere frukt å plukke hvis man vil markere seg som en smarting enn unge mennesker med penger, og så kongelige da!
– Å kom igjen
Mens vi tålte gamle Elizabeth i all sin luksus fordi vi leste henne som en som holdt kjeft og strevde, så er vi mindre villig til å gi den friheten vi snakker så varmt om at individene skal ha til Harry og Meghan.
Så konservativt, så lite republikansk av oss.
Men han oppfører seg så u-prinselig, så lite royalt!
Å, kom igjen.
Kritikk av kongehuset er viktig det, kritikk av forholdet kongehuset har til mediene, kritikk av mediene, og å påpeke rasisme.
Men Hobbelstad i NRK synes ikke Meghan skal bry seg så mye om å bli forstått. Hobbelstad skriver at noe av trikset hvis du skal fungere som kongelig er å ikke bry seg for mye om i hvilken grad folk skjønner hvem du egentlig er og hva du egentlig har sagt og gjort og ment.
Slike råd er lettvint å lire av seg når man ikke er den med skoene på, i Meghans tilfelle at hun blir møtt med rasisme og mistro, særlig i tabloidmediene.
Jeg gjetter at de fleste av oss vet hvor slitsomt det kan være å riste av oss urettferdige påstander om oss selv, også fra mennesker man kunne anta var likegyldige for oss.
Jeg synes det er merkelig å heve øyenbryn av at paret vil fortelle sin egen historie, samtidig som vi anerkjenner alskens forfattere og filmlagere den samme retten. Det hender til og med vi slår oss på brystet med at vi inntil døden vil forsvare andres rett til å komme med sine meninger.
De nedlatende kommentatorene tar utgangspunkt i at alt skal tåles så lenge man har penger og gods.
Klarer ikke fri seg fra egne fordommer
Selv om Harry og Meghan er priviligert så det holder økonomisk, sosialt og kulturelt, så mangler paret noe de heldige av oss kan ta for gitt: Sikkerhet og privatliv.
Harry opplevde ikke at sikkerheten deres ble tatt alvorlig og han så paralleller til hvordan moren Diana ble behandlet av kongehuset etter separasjonen med Charles. All verdens tradisjonelle privilegier oppveier ikke å miste en mor som lite barn. Paret opplevde heller ikke at de fikk mer privatliv etter at de flyttet til Canada.
Ved første øyekast kan det virke pussig å søke oppmerksomhet når man ønsker seg mindre av den. Jeg vil tro Harry og Meghan forsøker å renske ut, for så å kunne gå videre og forhåpentligvis få annerledes oppmerksomhet.
Det å latterliggjøre dem for å snakke om de problemene de har hatt i det britiske kongehuset og medieoffentligheten like lettvint som det gamle Se og Hør-sayinget: Har du gitt oss bryllupet har vi krav på skilsmissen din også.
Guardians anmelder mener, nedlatende også overfor oss som har sett Netflix-serien, at vi bare vil lese inn i dokumentaren det vi allerede mente.
Det tror jeg ikke nødvendigvis er sant. Vi kan like gjerne snu det på hodet. At anmeldere ikke klarer fri seg fra egne fordommer når de setter seg til.
Jeg tror mange vil kunne se med nye øyne på Harry og Meghan, på medier, på rasisme, og på kongehuset.
Og jeg håper vi alle kan anerkjenne også medlemmer av kongehusets rett til å ikke måtte avfinne seg med de kortene de er utdelt.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
