Redaktørkollegiet i Nordlys: Magnus Aamo Holte (fra venstre), Rune Endresen, Thor Harald Henriksen, Helge Nitteberg og Sissel Wessel-Hansen.
Foto: Nordlys/Eira Lie Jor
DEBATT:
Det er høyst tvilsomt at SKUP noen gang kan bli like relevant for alle landets journalister
«Debatten om manglende SKUP-deltakelse fra lokalavisene, viser at det er en mangelfull forståelse for forskjellene mellom Honningsvåg og Marienlyst», skriver redaktørkollegiet i Nordlys.
Ære være SKUP-konferansen og alle som bidrar til den. Vi kan neppe få for mange arenaer, der vi på tvers av redaksjoner kan dele erfaringer, diskutere og utvikle faget vårt.
Det er imidlertid høyst tvilsomt at SKUP noen gang kan bli like relevant for alle landets journalister. Til det er virkeligheten i små og mellomstore lokalaviser såpass forskjellig fra virkeligheten i de store redaksjonene, med sine dedikerte gravegrupper.
Selv om en del prinsipper er like, er det en åpenbar forskjell på hverdagen til en reporter i Finnmarksposten i Honningsvåg og en journalistkollega i ei gravegruppe på Marienlyst. Ikke minst er det forskjell på hvilken funksjon de to skal fylle.
Hverdagen i en liten lokalavis handler om å ta tempen på lokalsamfunnet fra dag til dag, gjennom å følge kommunestyret, skrive om butikkåpninger, byggeplaner og boligtvister og formidle siste nytt om bygdas fotballstolthet. Bare for å nevne noe fra den mangefasetterte hverdagen til norske lokalavisjournalister.
Gjennom å dekke stort og smått i et lokalsamfunn, tjener avisa en usedvanlig viktig rolle i sitt nedslagsfelt. Men det er lite i denne journalistiske hverdagen som kvalifiserer til SKUP-materiale, selv om redaksjonene både er kritiske og undersøkende i sin tilnærming.
Det ser ut til å være en etablert misforståelse i enkelte miljøer at det gjeveste innen kritisk og undersøkende journalistikk, er prestisjetunge og omfattende prosjekter, som har potensial til å vinne SKUP-priser. For oss og våre lesere, er det langt viktigere at vi makter å ha en kritisk og undersøkende tilnærming i hverdagen, enten det handler om lokalpolitikk og offentlig forvaltning eller næringsliv og arbeidsliv, eller helt andre tema.
Også i de større lokalavisene, som Nordlys er et eksempel på, er journalisthverdagen mangefasettert. Vårt sammensatte publikum har en sterk forventning om at vi skal dekke alt fra katteutstillinger og turnstevner til korrupsjon og andre kritikkverdige forhold i x antall kommuner i vårt dekningsområde. For ikke å glemme alt som faller midt i mellom disse ytterpunktene.
Jobben vår er å finne den gode balansen mellom det nære, det lokale og de små hverdagshistoriene på den ene siden – og de større, tyngre nyhetene og avsløringene på den andre. Hvis vi skrudde om – og i langt større grad enn i dag hadde jaktet på nyheter utfra SKUP-idealene – hadde vi ikke gjort jobben vår.
Det er kanskje ikke så prestisjefylt i alle kretser å rapportere fra ei trafikkulykke, dekke ei butikkåpning eller kommentere direkte fra treningskampen mellom TIL og Glimt, men det er en helt sentral del av jobben vår. Og det er en jobb vi kan være stolt over at vi gjør.
I økende grad prioriteres det i tillegg tid og ressurser til å dekke større og tyngre saker, men mye av dette viktige arbeidet vil, i SKUP-sammenheng, slite med å nå opp i konkurranse med omfattende prosjekter fra gravegruppene i DN, NRK eller VG.
Fra tid til annen har Nordlys avsløringer som, både i metode og kvalitet, ligger tett opp til idealene til SKUP. Et nylig eksempel er Dreis-saken der det ble brukt kreative innsynsmetoder kombinert med feltarbeid - for å vise hvordan en ansatt i Tromsø kommune solgte dekk, felger og telefon som tilhørte kommunen, mens pengene gikk til en privat konto. Et annet eksempel var da vi for noen år siden avdekket en nesten-ulykke på et Widerøe-fly ved bruk av flysimulator, fra et gutterom i Nordreisa.
Selv når vi bruker kreative og intrikate metoder (i den grad det er et mål), og oppnår viktige resultater for leserne og lokalsamfunnene våre, vil vi i mange tilfeller – i SKUP-sammenheng – konkurrere med redaksjoner som har kommet både ett og to hakk lengre i avansert metodebruk. Spørsmålet blir da: Er det teknikken (les: metodene) eller effekten av journalistikken som er viktigst?
For oss er svaret åpenbart: God journalistikk er først og fremst journalistikk som er viktig for folk og samfunn. Hvordan den blir til, bør være underordnet. Slik vi opplever SKUP er i dag, legger den for stor vekt på metode, hvis målet er å få med flere bidrag fra de små og mellomstore redaksjonene.
For å bruke et bilde, blir det litt som å invitere til en triksekonkurranse for å kåre de beste fotballspillerne i landet. Deltakerne som har spisset seg på tekniske ferdigheter vil nødvendigvis ha bedre odds i en triksekonkurranse enn grovarbeiderne som kriger på midtbanen eller i forsvaret – eller spissen som er flink til å sette ballen i mål.
Det blir en kortslutning å sette disse to gruppene opp mot hverandre. Og det blir en kortslutning å tro at det er en sammenheng mellom kritisk, undersøkende og god journalistikk og antall SKUP-bidrag og SKUP-priser.
Våre journalister - og mange av våre kolleger i andre lokalaviser - viser gang på gang at man utmerket godt kan være både kritisk og undersøkende i sin journalistgjerning – og samtidig lage masse viktig journalistikk for leserne – ved å bruke klassiske og etablerte metoder, i det daglige. Den som mener det motsatte, kan vurdere en kritisk og undersøkende gjennomgang av forestillingene sine.
