Nina Selbo Torset svarer på kritikken fra Jostein Larsen Østring og Eivor Jerpåsen.
Nina Selbo Torset svarer på kritikken fra Jostein Larsen Østring og Eivor Jerpåsen.

DEBATT:

Skivebom fra Amedia-sjefene om Skup

«Jeg er sikker på at de mange dyktige Amedia-journalistene har mye å lære bort. Men deler av konsernledelsen virker ikke å se verdien av den dugnaden Skup er», skriver styreleder Nina Selbo Torset.

Publisert

Svarer på Jostein Larsen Østrings og Eivor Jerpåsens debattinnlegg «Den undersøkende journalistikken i lokalavisene står ikke tilbake for det som sendes inn til Skup».

Amedias utviklingsredaktør og sjef for redaksjonell utvikling retter hard skyts mot hele Skup-familien i et debattinnlegg hos Medier24. Jostein Larsen Østring og Eivor Jerpåsen er kritiske både til juryen, valgkomiteen og styret og mener vi alle har skyld i at Amedias journalister ikke skriver metoderapporter for avsløringene de jobber frem.

Som styreleder for stiftelsen kan ikke jeg svare for den uavhengige Skup-juryens vurderinger. Min jobb er ikke å dele ut priser. Mitt og styrets ansvar er å arrangere konferanser der journalister fra hele landet møtes for å dele sine metoder og erfaringer, gi tips og støtte til hverandre og dra hjem igjen med nye ideer og økt kompetanse.

Målet er å fremme og styrke den undersøkende journalistikken, uansett om deltakerne jobber i Akersgata 55 eller i en lokalavis i Amedia. Dessverre legger innleggsforfatterne liten vekt på dette.

I stedet unnskylder de Amedias manglende metoderapporter med at deres journalister ser det som «usannsynlig å vinne». Dessuten er metoderapportene så omfattende at Østring og Jerpåsen tviler på at majoriteten av deres aviser vil bruke tid på å skrive dem.

Det er skivebom av to årsaker:

  1. Amedia-avisen Tønsbergs Blad hadde ikke fått diplom i 2019 for sin svært gode avsløring om strandadelen på Tjøme hvis de hadde hatt den holdningen. Det eneste som er sikkert, er at man ikke vinner hvis man ikke skriver metoderapport.
  2. I tillegg til selve konkurransen, skrives metoderapporten i den hensikt å dokumentere og dele journalistisk metode. Ingen hadde lært noe av årets Skup-vinner om Dagens Næringsliv hadde sammenfattet sitt arbeid med avsløringen om Equinors milliardtap i USA på én side.

Derfor håper jeg Amedias sjefer vil gi sine journalister tid og rom til å skrive metoderapporter. De leses nemlig av langt flere enn juryen. Arkivet på Skups nettsider brukes av studenter, redaktører og journalister som er ute etter å lære. Rapportene har dessuten en dokumentarisk verdi og gjør den beste journalistikken etterprøvbar og åpen.

Jeg er sikker på at de mange dyktige Amedia-journalistene har mye å lære bort. Men deler av konsernledelsen virker ikke å se verdien av den dugnaden Skup er. I sitt innlegg trekker Østring og Jerpåsen frem en rekke eksempler på undersøkende journalistikk i Amedia. De vekker interessen, men jeg skulle gjerne ha lest mer om metodene bak disse avsløringene.

  • Hvordan klarte Halden Arbeiderblad til slutt å få hull på «Marie-saken» etter å ha stanget hodet i veggen i over halvannet år?
  • Hvilke erfaringer gjorde Drammens Tidende seg da de drev fysisk overvåking av et lukket miljø?

Amedia-sjefene skriver at deres metoder «ikke står tilbake for en del av bidragene som faktisk sendes inn til Skup». Hvorfor vil de ikke da dele sine metoder med resten av bransjen?

Østring og Jerpåsen mener dette er opp til Skup selv. De kritiserer blant annet en Skup-ledelse «helt uten lokalavis-representasjon». Det er riktig at ingen av Skups styremedlemmer jobber i en lokalavis. Jeg kan ikke svare for valgkomiteens innstillinger. Men uavhengig av hvem våre arbeidsgivere er, kan jeg forsikre Amedia-sjefene om at Skup-styret jobber for å styrke den undersøkende journalistikken i alle redaksjoner.

Vi lytter dessuten til resten av Skup-familien, som har representanter fra lokal og regional presse. Valgkomiteens mangeårige leder jobber selv i Amedia. Skups råd har medlemmer fra blant andre Trønder-Avisa og Avisa Nordland.

Og da det i fjor skulle velges et nytt jurymedlem, la styret vekt på å hente noen med overblikk over lokalpressen. Derfor er vi veldig glade for at Kristine Holmelid fra Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) takket ja. SUJO jobber tett med en rekke lokalmedier og var senest i vinden for sitt bidrag i samarbeidet mellom NRK og 99 lokalaviser. Det er også en metoderapport jeg håper å få lese neste år.

Vi i styret kjenner på et stort ansvar for å lage en representativ, lærerik og bred konferanse for flere hundre journalister hvert år. For å få til dette har vi jevnlig kontakt med redaktører over hele landet, og vi reiser på lokale konferanser som Hell og Svarte Natta for å plukke opp det beste fra lokalpressen.

Slik fikk vi også inn Amedia-avisen Nordlys på årets program. To journalister fortalte detaljert om hvordan de avslørte underslag i Tromsø kommune. Saken ruller fremdeles. Jeg vil på det sterkeste oppfordre de dyktige Nordlys-journalistene til å skrive en metoderapport til neste års Skup.

En annen Amedia-avis, Romerikes Blad, fikk æren av å åpne hele konferansen da de fortalte om arbeidet med raset i Gjerdrum til 1300 deltakere.

Det er dette Skup handler om. Så når vi neste år forhåpentligvis kan møtes i Tønsberg, håper jeg både Østring og Jerpåsen tar turen. Før den tid tar jeg gjerne en prat om hvordan Skup kan få Amedia til å bidra til dugnaden.

Powered by Labrador CMS