Juryleder Bernt Olufsen i SKUP svarer Amedia.
Erik Waatland
DEBATT:
Hovmod står for fall
«Det er viktig for utviklingen av norsk journalistikk at Amedia ikke blir Bmedia i SKUP-sammenheng», skriver Bernt Olufsen.
Svarer på Jostein Larsen Østrings og Eivor Jerpåsens debattinnlegg «Den undersøkende journalistikken i lokalavisene står ikke tilbake for det som sendes inn til Skup».
Mine kritiske merknader til at de store lokalaviskonsernene glimrer med sitt fravær i SKUPs mønstring av metoderapporter faller åpenbart Amedia-toppene hardt for brystet. For der i gården er alt såre vel:
Den undersøkende journalistikken i Amedias lokalaviser står ikke tilbake for noen mediehus. Det er unødvendig og bortkastet å bruke tid på å skrive metoderapporter til SKUP, skal vi tro utviklingsdirektør Jostein Larsen Østring og redaksjonell utviklingssjef Eivor Jerpåsen i Amedia.
Så bra!
Det kan likevel være grunn til å minne om en kjent læresetning: At hovmod står for fall.
Og for egen regning vil jeg tilføye: Særlig i journalistikken.
Larsen Østring og Jerpåsen viser til at Amedias lokalaviser gjør det skarpt i de mange regionale mønstringene av god journalistikk. Amedias egen mønstring av graveprosjekter viser også mange arbeider av høy kvalitet.
Den store forskjellen er metoderapportene. Det er levert nesten 1400 metoderapporter til SKUP – en skattkiste for alle som vil lære mer om journalistikk og undersøkende metode. Mange av disse er laget av lokalavisjournalister, til inspirasjon for sine kolleger.
De siste årene har jeg arbeidet mest med lokale medier, hvor evnen til å mestre den digitale transformasjonen står i paritet med evnen til å løse selve samfunnsoppdraget. Det handler om å bygge tillit til journalistikken. Tillit er i stigende grad avhengig av åpenhet om metode.
Inspirasjon og deling
Ideen bak SKUP er å inspirere til kritisk, undersøkende journalistikk. Og deling av metode slik at journalistikken kan trenge dypere inn og avdekke kritiske forhold i samfunnet. Det er dette felles løftet som Amedia-sjefene ikke ser verdien av å bidra til.
Jeg må innrømme at jeg har også vært der: Hvorfor skulle vi dele smart metode som våre konkurrenter også kan dra nytte av? Erfaringen har imidlertid lært meg at det å løfte i flokk også har stor verdi.
Av og til holder jeg foredrag i lokale mediehus om gravejournalistikk. Da er samlingen av metoderapporter fra lokalavisjournalister alltid med meg for å inspirere, til lærdom, og for å starte kreative idéprosesser. Ved SKUP-konferansene i Tønsberg har jeg sett mange lokalavisjournalister i begeistring over å la seg inspirere – til å suge inn lærdom om ny journalistisk metode.
Medienes årvisse fremskritt i innsynskampen, eller kreativ bruk av sosiale medier for å avdekke kritikkverdig virksomhet, er ikke noe som kommer av seg selv. Utbredelsen av metodiske grep kan i stor grad tilskrives delingskulturen som SKUP står i spissen for.
Jeg leser at Amedia-sjefene retter kritikk mot måten SKUP organiserer seg på. Det vil jeg overlate til SKUP-styret å svare på. Jeg har ingen annen tilknytning til SKUP enn selve jury-arbeidet, hvor jeg overtok ledelsen etter en anerkjent redaktør i Amedia. I juryen har jeg også samarbeidet med gode representanter for både Polaris og Amedia. Det sitter ingen i juryen som har Akersgaten 55 som arbeidssted. Ei heller noen fra Dagens Næringsliv, som er mestvinnende i SKUP-sammenheng på tross av at organisasjonen ikke er særlig stor.
Et redaksjonelt lederansvar
Jeg vil likevel påpeke at det er et lederansvar å legge forholdene til rette for kritisk undersøkende journalistikk i redaksjonene. Dette gjelder både økonomiske rammevilkår, organisering av arbeidet og redaksjonell prioritering. Det er også et lederansvar å inspirere og motivere.
Og det må ikke være en forutsetning at metoderapporter må skrives på fritiden. Det er viktig arbeid som hører hjemme i arbeidstiden. Jeg finner det også merkverdig at gravejournalistikk er noe som redaksjonelle medarbeidere må søke om finansiering av, internt i mediehus eller konserner. Denne viktige del av det journalistiske samfunnsoppdraget bør har prioritet i budsjetter og i organisering av redaksjonens arbeid.
Det er viktig for utviklingen av norsk journalistikk at Amedia ikke blir Bmedia i SKUP-sammenheng.