Slaget om HRS betyr så mye mer

Human Rights Service har i årevis vært en organisasjon som jobber med innvandring og integrering ledet an av to engasjerte kvinner som har kommet med hardtslående saker. De løfter ofte temaer som norsk offentlighet og presse anser som tabu og leverer meninger, avsløringer, rapporter og analyser rundt innvandring og integrering. Selv om mange ikke liker stilen deres, har de mye av ansvaret for å ha drevet frem samtaler i offentligheten om viktige saker som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og sosial kontroll. Temaer som har blitt forsøkt skjøvet under teppet og møtt med fine ord og festtaler fremfor fakta og substans.

Regjeringen fjerner statsstøtten til HRS

Det er et paradoks at den innvandringsliberale venstresiden som i alle sammenhenger ønsker mer mangfold, ikke ønsker mer meningsmangfold, men mindre. Dette føyer seg inn i tankegangen til de politiske korrekte, nemlig at dem man er uenig med skal helst bort. Demokratiet vårt er i ferd med å bli mindre romslig og ytringsfriheten blir strammere. Jens Stoltenbergs vakre og berømte credo: «Mer åpenhet, mer demokrati», blir dessverre bare til hul retorikk.

Det at HRS etter alle solemerker mister statsstøtten vil neppe redusere HRS sine aktiviteter og produksjon i nevneverdig grad. Den symbolske summen de nå får på 1,8 millioner kroner er ikke et være eller ikke være for organisasjonen. De har heldigvis en stor skare av støttespillere som bidrar økonomisk. Men signalet som sendes ut er krystallklart: Du skal ikke si eller mene noe som kan oppfattes kontroversielt om innvandring eller islam, dersom du skal få lov å være med i den offentlige samtalen, styrt av medieeliten.

HRS på vei ut av stats­budsjettet: – På høy tid at vi får det til

Fremskrittspartiet mener ikke det er noe mål i seg selv at det skal deles ut mest mulig statsstøtte til ulike organisasjoner. Imidlertid mener vi det burde gjøres en grundig gjennomgang av alle organisasjoner. Hvis man mener HRS burde fjernes fra statsbudsjettet kan man gjerne ta en titt på flere aktivistiske organisasjoner, eksempelvis Antirasistisk senter. På deres nettsider skyves det frem mistenkeliggjøring av politiet og påstander om systematisk rasisme. En ytterliggående påstand fremmet av politikere som varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap), som vil kurse alle kommuneansatte i strukturell rasisme. Slikt bidrar til å undergrave tryggheten til vanlig folk, ved å skape et helt feilaktig bilde av én av de viktigste institusjonene i samfunnet.

«Men HRS er rasistisk og rasisme skal ikke staten støtte», er argumentet mange bruker. Det viser med all tydelighet hvor hul påstanden om rasisme er blitt. I stadig økende grad ser vi at deler av venstresiden bruker det som en merkelapp mot folk de er uenig med. I Grønn Ungdom ble det under valgkampen til og med påstått at det å ikke være enig med dem i klimapolitikken er å være rasist.

Selv de som er innbitte motstandere av HRS burde ønske deres bidrag i debatten velkommen. For det er kun ved åpen, uhemmet og fri debatt hvor individene kan bryne sine ideer mot hverandre i søken etter sannheten. Det er ett av selve hovedpremissene for ytringsfriheten og demokratiet. Derfor kan vi bare håpe at det rødgrønne flertallet med tiden vil forstå at å gjøre ytringsrommet smalere, til syvende og sist vil ramme alle som er forsvarere av demokratiet. Også dem selv.

For ordens skyld: Det er den nåværende høyre-styrte regjeringen som fjerner støtten i statsbudsjettet. De kommende regjeringspartiene har varslet at de ville fjerne støtten.