Fredrik Skavlan med et siste kast av notater under siste sending i talkshowet hans.

MENINGER:

Strømme-TV drepte talkshow-stjerna

«Skavlans metode var stort sett elsket og genierklært, men fredagskongen møtte også motbør», skriver Nils Petter Strømmen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I helga gikk den aller siste sendingen av Skavlan på lufta. Punktum er satt for et av de største og viktigste tv-fenomenene i moderne norsk tv-historie. Talkshowet samlet på høyden 1, 2 millioner i uka foran TV-skjermene, og hadde ankeretappen i «gullrekka» på NRK1 gjennom tre tiår. I april annonserte talkshow-stjerna at høstens sesong ble den siste. «Alt har sin tid», skrev Fredrik Skavlan på Instagram.

Når det hele nå er over er det lett å ty til klisjeen om at leirbålet slukner. Sannheten er at det har regnet på leirbålet siden unionen med SVT i 2009, og internasjonaliseringen med egne studioer i London og New York.

Norske TV-seere har gradvis funnet talkshowet mindre relevant og interessant. Dette skjedde parallelt med at en ny tv-virkelighet vokste fram. Konkurransen fra strømmetjenestene, først og fremst Netflix, ble som fuktig ved som kvelte flammene.

Da TV 2 kastet ei bøtte vann på bålet i 2016 ved å overby NRK for rettighetene til Skavlan i Norge, var det i realiteten over her hjemme. De lojale, godt voksne, NRK-seerne ble ikke med på flyttelasset. Og TV 2-seerne hadde jo allerede fortalt at de foretrakk noe annet på fredagskvelden.

I forbindelse med overgang ble det hevdet at showet skulle tilpasses den nye digitale tv-virkeligheten. En omstilling det aldri ble mulig å se med det blotte øye. Det er derfor vanskelig å vite om det ble gjort et reelt forsøk på fornyelse, eller om fortellingen bare var en manøver for å få fokus vekk fra pengespørsmålet.

Skavlan fortsatte å gjøre det bra i Sverige, men seerfallet i Norge var dramatisk. Showet ble flyttet til sotteseng sent lørdag kveld på TV 2, og naturlig nok datt enda flere nordmenn av lasset. I pappapermisjonen til Fredrik Skavlan høsten 2020 kom nådestøtet. Vikaren Carina Bergfeldt samlet flere seere til SVT enn på mange år. Fredagskongen valgte å abdisere.

Skavlan har udiskutabelt vært toneangivende i norsk offentlighet i tre tiår. Alle kjendiser som hadde hatt en opptur eller nedtur, noe å selge eller et omdømme å pynte på, takket ja til en halvtime i designerstolene til Skavlan. Sendingen på fredagskvelden ble et medieritual som markerte overgangen fra hverdag til helg, der seerne fikk oppsummere, gå i dybden og komme bak de mest aktuelle sakene fra ukas nyhetsbilde. Talkshowet til Skavlan var en stor berikelse for både publikum og samfunnsdebatten.

Skavlan ble en hybrid mellom det nyhetspregede prateprogrammet (HARDtalk) og det mer terapeutiske talkshowet (Oprah), der kjendiser fra politikk, idretten, kultur- og næringslivet får snakke ut og (gjen) vinne folkets gunst. Alltid ei variert, men forutsigbar, gjesteliste. Rosinen i pølsa var gjerne en forsker med oppsiktsvekkende god formidlingsevne. Dette viste seg å være en suksessoppskrift i den skandinaviske tv-modellen. Allmennkringkasting på sitt aller beste. Du kunne lære noe, mens du spiste taco!

Anne Lindmo har blitt den nye TV-dronningen med høyere seertall enn Skavlan de siste årene.

Skavlans metode var stort sett elsket og genierklært, men fredagskongen møtte også motbør. Kritikken vi husker aller best kom fra den merkelige symbiosen mellom svenske feminister og Jon Hustad i en tidlig fase. Søte syrra beskyldte Skavlan for en sjåvinistisk og kvinneundertrykkende intervjuteknikk. Hustad fant det betimelig å kalle ham en «kåt mannsgris». Men de fleste av oss satte nok velvillig den avvæpnende og flørtende stilen på kontoen for gutteaktig sjarm. Dette var tross alt lenge før metoo. Men sexisme-kritikken kom opp igjen med jevne mellomrom gjennom hele programmets historie, og blir nødvendigvis også en del av ettermælet.

Anne Lindmo er den nye tv-regenten på fredagskvelden. Hun er ikke bare inspirert av sin forgjenger, Lindmo ser til forveksling likt ut. Men de har valgt en annen redaksjonell retning. Mens Skavlan søkte seg ut, har Lindmo gått motsatt vei. Hun er lokal og nær, og lener seg mer mot det terapeutiske talkshowet (altså mer Oprah). «Å gråte litt på Lindmo» var ikke bare en sleivete formulering fra den etter hvert jagede og utskjelte TIX-kritikeren Anders Grønneberg. Det kunne også vært en ganske presis analyse av et fenomen som har bidratt til å gjøre talkshow-sjangeren levedyktig på norsk tv, hvert fall en stund til.

Lindmo har gjennom sine ti år på TV-skjermen levert fascinerende stabile seertall. Helt fram til dags dato. Så sjangeren lever i beste velgående. I hvert fall på NRK. Men de kommersielle TV-kanalene har et yngre publikum, som i mye større grad skreddersyr tv-kvelden fra strømmetjenestene. Her ser det ut til at nåløyet er for trangt for talkshowet. TV 2 har hvert fall landet på at sjangeren i sin nåværende form ikke har en plass i fremtidens programtilbud.

Så det var strømme-tv som drepte talkshowstjerna, med aktiv dødshjelp fra TV 2.

Det er en tid for alt. Men arven etter Skavlan lever videre. På Lindmo.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS