Økt fragmentering av mediebruken

Vi bruker mest tid til levende bilder og minst på tekst, viser ferske analyser fra Kantar Media som presenteres på konferansen Folks Medievaner 2024 i dag. 39 prosent av tiden brukes på levende bilder, 27 prosent på lyd, og 7 prosent på lesing av papiraviser, magasiner/ukeblader og bøker. Samlet sett brukte vi rundt fem timer på medier daglig i 2. kvartal 2024.

Generasjonskløfter i folks mediebruk

Kantar 24Timer viser at personer i aldersgruppen 18–29 år bruker 30 prosent av medietiden sin på videostrømming, mens de over 60 år kun bruker 6 prosent av sin medietid på dette. De samme unge voksne bruker 22 prosent av medietiden på strømming av musikk, mens de over 60 år bare bruker 1 prosent. Derimot tilbringer de over 60 år hele 40 prosent av tiden sin på å se på TV og 21 prosent på å lytte til radio.

Mens personer i aldersgruppen 18–29 år bruker litt over 60 prosent av medietiden på globale medier og litt under 40 prosent på norske medier, bruker de over 60 år omtrent 80 prosent av tiden på norske medier og 20 prosent på utenlandske. Videre ser vi at NRK har en svært sterk posisjon blant de over 60 år, mens Schibsted og TV 2-gruppen har en mer markant stilling blant de under 30.

Samlet sett betyr dette at de unge har et helt annet mediedøgn enn de eldre, og bruker andre medier til underholdning og informasjon. De unge i 2024 har en langt mer variert mediebruk enn de unge gjorde for 20 år siden.

Siden 2022 har vi sett at personer under 30 år bruker mindre tid på tradisjonelle TV-kanaler og mer tid på norske nettsteder.

Globalisering, fragmentering og personifisering av mediebruken

Lesertallene fra norske aviser som ble publisert forrige uke viser at færre leser norske aviser. Det har vært en nedgang i lesing av aviser både på papir og nett siden koronapandemien og utbruddet av fullskala krigen i Ukraina i 2022. Er folk mettet på nyheter fra Gaza, Ukraina og andre steder? Opplaget, samt villigheten til å betale for nyheter på nett, har også stagnert. De fleste avisbrukerne er digitale, og ettersom nettavisene oppdateres kontinuerlig og tilpasses individuelt, blir brukerne eksponert for variert innhold. Dette fører igjen til at felles nyheter, kunnskap og tolkning av verden rundt oss er betydelig redusert sammenlignet med den gangen alle leste papiravisene og så på Dagsrevyen.

De norske radiokanalene møter stadig sterkere konkurranse om lytternes ører fra utlandet. Daglig dekning for radio er nå redusert til 53 prosent, og de fleste radiokanalene taper lyttere. Den daglige lyttetiden er også redusert med rundt ti minutter det siste året. På den andre siden øker bruken av podkaster og lytting til radio via internett. Dette viser at radiomediet og lydforbruket i stor grad er blitt digitalisert, og at vi bruker mer tid på lydmedier fra utlandet. Dette gjelder spesielt blant unge, som tilbringer mer tid på podkaster enn på tradisjonell radio. Bruk av mobiltelefon og headset har også ført til mer personifiserte lyttermønstre, der folk kan velge sin egen musikk og podkaster etter egne behov.

De norske TV-selskapene har i flere år opplevd konkurranse fra globale aktører. Det norske TV- og strømmemarkedet er i dag et modent marked, hvor vi velger serier og filmer fra ulike leverandører.

Analyser fra Kantar 24Timer viser at ulike befolkningsgrupper bruker sosiale medier svært forskjellig. For eksempel tilbringer de unge mest tid på Snapchat, mens de over 60 år bruker desidert mest tid på Facebook. I lys av at hver bruker mottar en sterkt personifisert strøm av nyheter og informasjon, blir ikke alle eksponert for det samme innholdet.

Samlet sett bidrar det omfattende globale medietilbudet til en fragmentert mediebruk, der vi som forbrukere velger en variert mediemeny basert på vår geografiske plassering og umiddelbare ønsker. Ulike demografiske grupper velger derfor forskjellige medier, noe som fører til færre felles opplevelser, arenaer og forståelse. I 2024 utgjør mangelen på felles arenaer og referanserammer en demokratisk utfordring.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.