Espen Rostrup Nakstad (til venstre) svarer på kritikken fra Kjetil Rolness.
Espen Rostrup Nakstad (til venstre) svarer på kritikken fra Kjetil Rolness.

DEBATT:

Svar til Kjetil Rolness sin kronikk

«Jeg skal være den første til å innrømme at det ofte oppstår forvirring i media når man bruker aldersbegreper fra medisinsk forskning», skriver Espen Rostrup Nakstad.

Publisert

Svarer på Kjetil Rolness' kommentar «Nei, Nakstad, det er ikke «veldig mange» unge på sykehus med covid-19».

I Kjetil Rolness sin kommentar «Nei, Nakstad, det er ikke «veldig mange» unge på sykehus med covid-19» kritiserer han meg for å ha uttalt i et live-intervju på TV 2 Nyhetskanalen at «smitten har gått ned, men at presset på helsevesenet har økt» og at «det er veldig mange i yngre aldersgrupper som også legges inn på sykehus». Mine uttalelser kom etter at sykehusene på Østlandet satte ny rekord i antall inneliggende pasienter under pandemien, med en stadig høyere andel i yngre aldersgrupper med muterte virusvarianter.

Jeg skal være den første til å innrømme at det ofte oppstår forvirring i media når man bruker aldersbegreper fra medisinsk forskning. Det skyldes at vi i medisinsk sammenheng ofte bruker betegnelsen «yngre aldersgrupper» om aldersgrupper under pensjonsalder. Dette har en historisk begrunnelse, rett og slett fordi den store majoriteten av sykehuspasienter er over 70 års alder. Når det gjelder dem under myndighetsalder, som Rolness uttaler seg om i kronikken, brukes begrepet «barn» ganske konsekvent, mens begrepet «barn og unge» ofte brukes om dem opp til 30 års alder.

I hele pandemien har jeg derfor i mine uttalelser presisert skillet mellom de «eldre aldersgruppene» med høy dødelighet av covid-19, typisk folk i 70-, 80- og 90-årene, og de «yngre aldersgruppene» – dem under 60 år. Disse aldersgruppene har lavere dødelighet men belaster likevel helsevesenet med mange innleggelser. Jeg har nesten hver gang jeg har uttalt meg om dette i media brukt aldersgruppen 50-59 år som eksempel på den gruppen som i størst grad har vært innlagt med covid-19 i pandemien i Norge. Dette er basert på registerdata i Norge.

I FHIs siste ukesrapport vil man se at den største aldersgruppen som har vært innlagt i sykehus under pandemien i Norge, er gruppen 50-59 år (845 innleggelser, 22 % andel av alle innlagte og 21.3 % av alle intensivpasienter), etterfulgt av pasientgrupper i 40-årene, 60-årene og 70-årene med hhv. 16.4, 18.8 og 16.8 % andel av alle innleggelser. Også blant dem mellom 30-39 år har 348 personer vært sykehusinnlagt (9.1 % andel av alle innlagte).

Med de nye og mer smittsomme virusvariantene er det de siste månedene rapportert om en økende andel innleggelser blant yngre aldersgrupper. Dette gjelder også land der vaksinasjon av de eldste har kommet til kort, for eksempel i Brasil der det nå rapporteres om at flertallet av innlagte er under 40 år. I Norge har medianalderen blant innlagte under hele pandemien vært 52 år for pasienter født utenfor Norge, og 63 år blant pasienter født i Norge. Trenden for alder har vært nedadgående etter at den britiske virusvarianten begynte å dominere i landet vårt.

I uke 14 (5. – 11. april 2021) var antallet innlagte per 100 000 høyest blant personer i alderen 50 – 59 år (7,2 per 100 000; 51 nye innleggelser) og 40 – 49 år (6,3 per 100 000; 45 nye innleggelser). Jeg mener derfor jeg har mine ord i behold når jeg hevder at det er mange i yngre aldersgrupper som også innlegges i sykehus. Om det er «veldig mange» avhenger av om du sammenligner med de eldste aldersgruppene eller med hele befolkningsgrupper.

Hadde jeg blitt spurt igjen hadde jeg droppet ordet «veldig» og brukt aldersgruppen 50-59 år som eksempel – slik jeg har gjort flere ganger tidligere.

Powered by Labrador CMS