Forut for åpenheten

De fleste journalister vet så alt for godt at Hans-Petter Christensen har helt rett, når han i sitt innlegg på medier24 datert 14. oktober skriver at «åpenhet i offentlig sektor er mer enn kvantitet».

Å få ut 99 trivielle dokumenter fra Kommune-Norge, er noe ganske annet enn å få ut det ene, kritiske dokumentet som oppleves som ubehagelig for forvaltningen.

Åpenhet i offentlig sektor er mer enn kvantitet

Når den siste prosenten — gjerne bestående av kontroversielle eller betente saker — lukkes, skjules og unndras, vil det åpenbart være misvisende å tallfeste den generelle åpenheten til «99 prosent», selv om det er aldri så matematisk korrekt.

Vi er med andre ord litt enige med Christensen i kritikken av det kvantitative som absolutt mål på åpenhet og innsynsglede.

Derfor er vi også åpne om hva vi har målt. Vi får en debatt, og det er bra!

Christensen kan faktisk også ha rett i at ikke alle innsynskrav er like fokuserte. Han spør om de ikke ofte er «mer preget av kvantitet og 'for sikkerhets skyld' enn målrettet, konkret research».

Det kan saktens være at journalister tidvis griper til hagle fremfor rifle under journaljakta. Av og til fyrer de av skudd i mørket — i håp om å treffe en god sak. Men da må det være lov å spørre: Hvem var det som slo av lyset?

Undersøkelsen vår viste at interne dokumenter som oftest ikke inkluderes i den offentlige postlisten.

46 kommuner svarte ikke på innsynskrav: – Det er uhørt

I tillegg er det bare noen ytterst få kommuner i Norge som legger ut alle dokumenter i fulltekst. Når saks- og dokumenttitlene dertil er sladdet fra postlistene — eller i beste fall innholdsløse og lite beskrivende — ja, så krever de nok noen ganger innsyn «for sikkerhets skyld», fordi det er uråd å vite hva dokumentene omhandler uten først å få dem utlevert.

Kommunal Rapport og Pressens Offentlighetsutvalg har laget Åpenhetsbarometeret sammen. Det undersøker konkrete forhold som etter vår oppfatning kommer forut for den gode åpenhetskulturen — som i sin tur sikkert kunne vært belyst med kvalitative metoder.

For mye innsyn?

Men det som konstituerer den grunnleggende åpenheten, er nettopp kvantitative størrelser som hvorvidt en kommune i det hele tatt har postlistene sine på nett, eller om og i hvilket omfang den har publisert kontaktinformasjon til administrativ ledelse og folkevalgte.

Det er først når fagsystemer, rutiner og skrevne prosedyrer tydelig bygger opp under et oppriktig ønske om at kommunen skal være åpen, at de ansatte får trygghet nok til gi ut også de «smertefulle» dokumentene, uten å frykte at de blir uglesett av kolleger eller ledere.

Derfor er det kanskje mer presist å si at Åpenhetsbarometeret prøver å måle i hvilken grad grunnforutsetningene for en ærlig og oppriktig åpenhetskultur foreligger.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.