NRK-profilen opplevde «stengte dører» på innsyn under korona: – Pressens rett til innsyn må være del av krisehåndteringen

Bjørn Guldvog innrømmer at åpenheten har vært mangelfull.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 28.09.2021 - 11:06 Sist oppdatert 28.09.2021 - 11:09

Denne artikkelen er over to år gammel.

Under Åpenhetsseminaret på Pressens hus tirsdag diskuterte helsedirektør Bjørn Guldvog og NRK-journalist Peter Svaar om innsynsproblematikken under pandemien.

Fikk siste referat i februar

Peter Svaar fortalte at han i starten av 2020 ikke hadde noen problemer med å få innsyn i dokumentene han ønsket seg.

– I januar 2020 fikk jeg veldig god service. Jeg ba om innsyn i eposter og møtereferater, og de første ukene fikk jeg alt jeg ba om, og de var opptatt av å følge tredagers fristen, fortalte Svaar fra scenen.

Men så gikk porten ned.

– Det siste referatet jeg fikk var 7. februar. Etter det har det vært stopp. Og på den tiden var det ikke bare snakk om et virus i Kina, men noe norske myndigheter måtte følge med på. Og når vi da vet at det er vært spenninger i fagmiljøene og innad i FHI rundt håndteringen, så skulle jeg gjerne sett hva som ble sagt på disse møtene.

Han er klar på at pandemien må brukes til et læringspunkt i åpenhet.

– Når vi er i en nasjonal krise og alle har håret til værs, da må man skjønne at pressens rett til innsyn må være en del av den krisehåndteringen, sa Svaar.

Grimstad og Modalen gjør det best i åpenhetsundersøkelse

– Vanvittig arbeidspress

Men Svaar har også hatt positive erfaringer med innsyn under pandemien.

– Jeg fikk innsyn i kalenderen til Guldvog, og til alle tekstmeldingene mellom han og Camilla Stoltenberg. Og myndighetene har gjort mye bra. Det at man delte usikkerheten rundt vaksine, og viser hvem de ulike vurderingene, det har bygget tillit.

Bjørn Guldvog på sin side mente at porten ikke gikk ned.

– Fra vår side gjorde den ikke det. Men det ble et vanvittig arbeidspress i den tiden. For oss var det også viktig å se på hvor mye av den interne saksbehandlingen som skulle ut. Vi ønsker å dele, men enkeltmediarbeidere må også ha rom for å drøfte beslutninger, uten at den skal være begrenset av alt det skal ut i pressen, sa Guldvog.

Han påpeker også at antallet innsynsbegjæringer gikk i taket.

– Vi har hatt 16200 innsynsbegjæringer siden pandemien startet. Og i mars var det 1921. Og intensjonen har hele tiden vært en stor grad av åpenhet, sa Guldvog.

Bent Høie (H) og Tuva Moflag (AP) under åpenhetsseminaret 2021

– Neste gang

Og om referatene, sa han at han var av den formening at det var referenter på møtet.

– Jeg hadde mine papirer, og noterte noen stikkord. Og det hadde vært en fordel om jeg tok bedre notater. Men jeg regnet med at det var noen som var satt til det.

Guldvog la også til at han hadde lært til neste gang.

– Neste gang skal jeg ha med meg en ekstra person som kan skrive referat.

KOMMENTAR:

Pressens rett til å holde kjeft er fortsatt den beste garantien for kildevernet

Kan ikke ha minutt for minutt

Under seminaret snakket også helseminister Bent Høie og stortingsrepresentant for AP, Tuva Moflag.

Høie påpekte også at problemet var kapasitet, og ikke at myndighetene ønsket hemmelighold.

– Vi måtte bruke resursene der de krevdes mest. Vi hadde en tydelig holdning på at det skulle være åpenhet rundt beslutningene.

Han var også klar for at det de ikke kunne ha en åpenhet minutt for minutt.

– Det ville ført til uklarheter, og det var viktig for oss at kommunikasjonen til folket ikke skulle misforstås, og det ville skapt totalt kaos, sa Høie.

Moflag var også klar på at det er mye å gå på når det kommer til åpenhet.

– Det er viktig med dokumentasjon, og det er viktig med åpenhet. Vi ser at regjeringen har prøvd å være åpen, men her har det vært et etterslep. En ting er at det ikke gis innsyn i dagene i mars, men halvannet år etterpå skal ikke dette være et problem.