Huseiernes Landsforbund sier nei til uavhengig journalistikk

Selvsagt er det opp til den enkelte forening å beslutte om de ønsker å «holde seg med» uavhengig journalistikk innenfor sin bransje eller ikke. Det er likevel både synd og betenkelig at det innenfor dette viktige samfunnsområdet ikke lenger er noen utgiver som ser verdien journalistikken har.

Mange av de mediene som bidrar til det åpne, informerte ordskiftet i samfunnet har organisasjoner som utgivere. Deres viktige bidrag i medielandskapet springer ut av unik kompetanse og kildenettverk. Det er disse mediene som sørger for et kritisk søkelys på de respektive organisasjonenes arbeidsfelt. De sørger dessuten for at medlemmene har et korrektiv til organisasjonsledelsens budskap.

Journalistikk er jo nettopp det: et kritisk korrektiv. Argumenter av typen at kommunikasjon og journalistikk er så likt at man kan «samarbeide», «slå ressursene sammen og få en enhetlig kommunikasjon» og liknende, er faktisk uten mening. Journalistikk og kommunikasjon er to svært ulike håndverk.

Forvalter en viktig journalistisk verdi

Der utgiverorganisasjoner tar skritt som vil sette den uavhengige journalistikken til side, vil det begrense og i ytterste konsekvens ødelegge muligheten for at det de arbeider med, blir fulgt med på av kritiske journalister med kompetanse på feltet.

Vårt budskap er at organisasjoner som er utgivere av redaktørstyrte fagmedier, forvalter en viktig journalistisk verdi. Heller enn å frykte det journalistiske søkelyset, engasjert debatt blant medlemmene og kritiske røster, bør slike organisasjoner være stolte over å bidra til at vi har en så mangfoldig presse i dette landet, at heller ikke deres sektor havner i skyggenes dal.

I 2019 avviklet foreningen med 270 000 boligeiere som medlemmer den frie digitale journalistikken, da de fusjonerte den redaktørstyrte nettutgaven med bedriftssiden til foreningen. Nå har altså ledelsen i Huseierne bestemt at også bladet skal trekkes ut fra det presseetiske fellesskapet og bli en del av den ledelsesstyrte informasjonen.

Hva de 270 000 medlemmene mener om det, vet vi ikke. Og sannsynligvis får vi ikke vite det heller, når de fra neste år ikke lenger får et redaktørstyrt medlemsblad i posten. Da mister både medlemmer og ledelse muligheten til å høre hverandres stemmer i sitt eget blad.

Boligsektor uten redaktørstyrt journalistikk

I 2002 valgte OBOS å melde sitt medlemsblad ut av Redaktørplakaten. Det har medført at den gigantiske organisasjonen så sent som i fjor hadde store interne utfordringer og et «medlemsopprør» om manglende foreningsdemokrati på sin siste generalforsamling.

Nå som Huseierne velger å følge etter OBOS, står hele den samfunnsviktige boligeiersektoren uten noen kritisk eller demokratisk rettesnor som et redaktørstyrt medlemsblad representerer. Fagpressen, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening mener denne viktige samfunnssektoren hadde fortjent bedre.

Vi er klar over at ledelse og styre i Huseierne oppfatter at de har en etisk standard som medfører at de selv mener at de skal være en uavhengig og kritisk forbrukerstemme. Det at foreningens ledelse ikke forstår forskjellen på lederstyrt reklame og kommunikasjon – og redaktørstyrt journalistikk, bidrar ikke til å øke kredibiliteten til Huseierne i det offentlige ordskiftet.

Det er lov å snu

Vi appellerer til styret og ledelsen i Huseierne om å endre sin beslutning om å forlate journalistikken. Det vil være synd om en så viktig sektor blir stående helt uten en uavhengig og kritisk stemme.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.