Kontrastene til Norge og lunsjen på Pressens hus kunne knapt vært større

Lørdag 11. desember møtte jeg og andre norske redaktører årets fredsprisvinnere til lunsj på Pressens hus i Oslo. Maria Ressa og Dmitrij Muratov er ekstremt imponerende og modige mennesker.

De to redaktørene betaler en høy pris i kampen for presse- og ytringsfrihet; livsnerven for all ekte journalistikk og dermed også ekte demokrati.

Ressa er blitt drapstruet av president Duterte på direktesendt tv og lever med en konstant trussel om livsvarig fengsel. Seks av journalistene i Muratovs redaksjon er myrdet i løpet av de siste ti årene.

Flere hundre hyllet fredspris­vinnerne i fakkeltog uten fakler

Kontrastene til Norge og lunsjen på Pressens hus kunne knapt vært større.

Vi lever i verdens mest demokratiske land, ifølge demokratiindeksen til The Economist Intelligence Unit. Befolkningen har høy tillit til myndighetene, rettsstatens institusjoner og mediene. Så vidt jeg vet lages det ikke tilsvarende indekser over mediemangfold i verdens land. Jeg tør likevel påstå at få om noen har et større og rikere mediemangfold enn Norge.

Folks tilgang til og bruk av norske redaktørstyrte medier er svært høy. De siste årene har det norske mediemangfoldet styrket seg, med jevnt over gode økonomiske resultater og sterk abonnementsvekst for de kommersielle mediene. Samtidig har også NRK klart å omstille i møte med ny teknologi, nye medievaner og global konkurranse.

Fundamentet i NRKs omfattende allmennkringkasteroppdrag er å være tilgjengelig og relevant for alle. Over 90 prosent av befolkningen har så langt i 2021 hver eneste dag brukt ett eller flere tilbud fra NRK. Men måten vi når ut til store deler av befolkningen er helt annerledes enn for bare noen få år siden. Og NRKs og norske mediers andel av publikums mediebruk er synkende.

Tre grunner til at NRK ikke truer mediemangfoldet

I slutten av november kom Medietilsynets rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet. Den bekrefter bildet av et godt og mangfoldig norsk mediemarked. Hovedkonklusjonen i rapporten er at «NRK bidrar positivt til mediemangfoldet og det samlede tilbudet til publikum gjennom å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget og gjennom samarbeid med andre aktører i det norske mediemarkedet.» Videre fastslår rapporten at «Det er en positiv sammenheng mellom regelmessig bruk av NRKs digitale nyhets- og aktualitetstilbud og å ha betalt tilgang til digitale nyheter(..).»

Dermed skulle man kanskje tro at NRK og andre norske medier går en problemfri framtid i møte, til beste for alle oss som bor i verdens mest demokratiske land. Men verken det norske samfunnet eller norske medier eksisterer i en boble, avsondret fra resten av verden.

Heldigvis.

Globaliseringen har på veldig mange områder ført mye godt med seg, også når det gjelder medietilbudet.

Vi har aldri hatt større eller bedre tilgang til godt innhold. Konkurransen om folks tid og oppmerksomhet er total og global. Faren for at norske medier på sikt taper denne konkurransen er høyst reell. Selv om de norske mediene har styrket seg og opplever vekst har de internasjonale aktørene vokst enda mer. Og blant de under 30 år er det estimert at de bruker rundt to tredjedeler av sin tid på de globale aktørene og en tredjedel på de nasjonale.

Et annet utviklingstrekk som gir grunn til sterk bekymring på vegne av norsk mediemangfold er hvordan Facebook og Google tar en stadig større del av annonsemarkedet. Denne utviklingen skjer i nasjonale mediemarkeder over hele verden. Medietilsynets ferske rapport om norsk medieøkonomi viser at norske medier i fjor tapte nesten en milliard kroner i annonseinntekter.

Maria Ressa kjemper en kamp med livet som innsats mot Dutertes pressefiendtlige og voldelige regime på Filippinene. I sitt Nobelforedrag i Oslo rådhus brukte hun likevel mye tid på det hun mener representerer en verdensomspennende trussel mot journalistikkens sannhetssøkende formidling; teknologigigantene som kontrollerer vårt globale informasjonsøkosystem.

– Facebook er verdens største nyhetsformidler, men studier har likevel vist at løgner ispedd sinne og hatefulle ytringer sprer seg raskere og bredere enn fakta i sosiale medier, sa Ressa.

Hun får støtte av det norske teknologirådets leder, Tore Tennøe. I et intervju til NRK sier han at systemet til Facebook er rigget slik at det som opprører, som skaper negativt engasjement prioriteres opp i feeden, sprer seg raskere og gjør at annonsene på Facebook når flere. Sterkt negativt engasjement er lønnsomt.

Nobelprisvinner Maria Ressa: – Vi må få snudd hatet

Dette skulle egentlig handle om min oppsummering av det norske medieåret 2021 sett fra mitt ståsted som kringkastingssjef. I tillegg noen frempek om hva jeg mener blir de viktigste prioriteringene og utfordringene for NRK i 2022. Jeg kunne selvsagt valgt å trekke fram NRK-innhold og enkeltsatsinger som har gjort stort inntrykk. Jeg kunne skrevet om utfordringen med å nå et ungt publikum, om behovet for enda mer mangfold og representasjon både i NRKs innhold og organisasjon, om viktigheten av kontinuerlig endring og utvikling. Alt dette er både riktig og viktig.

Men med årets fredsprisutdeling og møtet med prisvinnerne frisk i minne falt det meg naturlig å zoome litt ut for å se NRKs utfordringer spesielt og norske mediers utfordringer generelt i et større perspektiv.

NRKs fremste ambisjon er å være en raus og viktig fellesarena i det norske samfunnet som nesten alle i Norge bruker og har høy tillit til. En fellesarena som bygger på liberale demokratiske verdier om representasjon, sannhetssøken, vitenskap, debatt og kontradiksjon.

En fellesarena der alle skal kjenne igjen noen eller noe som gir gjenklang i deres eget liv og erfaringer. Vår største utfordring, den som holder meg våken om natta, er å klare å fortsette å være nettopp dette. En fellesarena.

God jul til alle mediefolk!

———————————————-

Dette innlegget gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.