For cirka en ukes tid siden sprakk nyheten om at Ex on the beach har blitt nominert til «Årets Gullbarbie» av Redd Barna Ungdom. Begrunnelsen lyder slik: «EotB er nominert for seksualisering av deltakerne og måten dette fremstilles for et ungt publikum».
Jeg syns det er fint å se at RBU setter fokuset på dette. De siste årene har det vært veldig mye kritikk av tidligere Ex on the beach-deltakere som selger kroppen sin på nettet, og forsvinnende lite kritikk av et multimilliardselskap som selger akkurat det samme produktet i beste sendetid.
Jeg deltok i 2018 i en paneldebatt hvor temaet var «skandalereality og dets påvirkning». I debatten deltok blant annet daværende programdirektører i henholdsvis Discovery og NENT, samt nåværende kommunikasjonssjef i Discovery, Hanne McBride. I tillegg hadde man tre tidligere realitydeltakere, samt motstandere av reality-tv. Panelets meninger var etter min mening grovt inndelt slik:
De som mente reality-tv ala Paradise Hotel og Ex on the beach var moralsk fordervende og forkastelig i sin egenart – og dermed skadelig for ungdommen.
De som mente at programmene var misforstått i sin egenart, og at de i praksis var et slags samfunnsspeil med normale norske ungdommer.
De som mente at ungdommen blir eksponert for mye jævligere ting via andre plattformer uansett, og at dette i det minste var redaksjonelt styrt jævlighet.
Dynamitt på TV
Jeg skal ikke bruke for mye tid på å diskutere meningene til gruppe 1, på den tiden konkluderte jeg med at de var kristne, konservative, gamle – eller en kombinasjon av de overnevnte. Jeg som tidligere Paradise Hotel deltaker tilhørte i utgangspunktet gruppe 3, selv om jeg kunne sympatisere med gruppe 2. Nåværende kommunikasjonssjef i Discovery, Hanne McBride tilhørte gruppe 2, godt flankert av en deltaker som stilte på vegne av Eotb.
På den tiden var Ex on the beach helt nytt. Melina hadde akkurat kalt noen stygg, feit og bleik bitch i beste sendetid, og jeg tror mange innså at man nå var vitne til et slags paradigmeskifte for hva som var greit å vise på tv.
Hvis man sier at Big Brother åpnet dører i sin tid, så har Ex on the beach sprengt hele hvelvet med en velplassert ladning TNT.
Melina og Ex on the beach fikk sin endelige validasjon da de våren 2019 kunne hente Gullruten for «Årets Deltaker» i året som hadde gått. Her var det bare å kjøre på.
Fra drøyere og drøyere til Norges mildeste
I starten forsøkte Paradise Hotel å konkurrere med Ex on the beach, og fikk vel laget to «drøyere» sesonger. Vi fikk se noen ha stående sex relativt usensurert i et badekar, vi fikk se deltakere som utfordrer hverandre til å gi oralsex. På Ex on the beach fikk vi se en deltaker putte flasker i rumpa, og diverse varianter av gangbangs, oralsex og frigjorthet ble noe å forvente hver sesong.
Deretter fikk vi først en overgrepssak i den svenske versjonen av Paradise Hotel, og en norsk Paradise Hotel-vinner som ble dømt for voldtekt. Da ble det full revers og Paradise Hotel ble Norges mildeste tv-program på rekordtid.
Siden 2018 og frem til i dag har ordskiftet i det offentlige endret seg i takt med kanselleringskultur på internett. I paneldebatten anno 2018 diskuterte vi de store kommersielle mediehusenes ansvar, mens vi i 2023 er blitt vant med å diskutere enkeltindividenes ansvar overfor kollektivet.
I så måte er det befriende at Redd Barna Ungdom nominerer et helt program, hvor det finnes både redaktører, produsenter og kommersielle krefter ansvarlig bak produktet – og ikke bare enkeltpersoner.
Penger på nakenhet
I kontrast har vi sett Forbrukertilsynet de siste årene gjøre flere fremstøt og rette kritikk mot influensere og realitydeltakere som promoterer sine «Onlyfans»-kontoer hvor de publiserer nakenbilder, erotisk og til tider pornografisk innhold. Det samme har til og med Instagram (META) gjort.
Ironien har jo hele tiden vært at privatpersonene som tjener penger på dette innholdet har blitt utsatt for kritikk og irettesettelser i offentligheten når de har solgt kroppene sine på nett for egen profitt – mens kritikken har uteblitt når de indirekte har solgt kroppene sine på TV på vegne av Discovery.
Hanne McBride kom med et tilsvar i forbindelse med nominasjonen til «Årets Gullbarbie» som i stor grad bekreftet at hun står ved det samme argumentet hun gjorde i den nevnte paneldebatten i 2018: «At populærkulturen er seksualisert, er ingen nyhet. Eotb speiler tiden vi lever i, sier hun, og legger til at serien er populær, har gode seertall og er noe mange bryr seg om».
Problemet med McBrides tilsvar er at det er en fullstendig ansvarsfraskrivelse allerede i første setning.
«Get over it»
«Det er ingen nyhet at populærkulturen er seksualisert». Nei, det er det ikke; men det fritar heller ikke voksne mennesker fra ansvar. Hvis du hadde benyttet samme logikk ellers i samfunnet så hadde vi levd i fullstendig anarki: «Det er ingen nyhet at det er krig i verden» eller «Det er ingen nyhet at det skjer voldtekter». Det betyr ikke at det er en finfin mulighet å tjene penger på for et mediekonsern. Tilsvaret hennes er en kommunikasjonsansvarlig i en milliardbedrifts måte å si «get over it» på.
Jeg har tidligere forsvart eksistensen til det vi kaller skandale-reality, da forskning og holdningsundersøkelser blant norsk ungdom viser at det er mindre fyll, mindre sex og mindre vold enn i tidligere generasjoner.
Som 21-åring argumenterte jeg for at Paradise Hotel og Ex on the beach muligens var en slags mental utblåsningsrampe for ungdom. Ungdom som ikke står i barrikader foran Stortinget eller drikker sprit som 14 åringer, men generasjon prestasjon som legger timene igjen på skolebenken og ikke drita i ei grøft.
Likevel må vi kunne forvente at Norges største distributører av underholdning, evner å ta inn over seg kritikk knyttet til påvirkningen det har på norsk ungdom.
Tre trinn for oppmerksomhet
Mer urovekkende på individnivå og mer underkommunisert er belønningssystemet som tilsynelatende anvendes i Eotb. VG rapporterte i hvert fall i 2018 at deltakerne fikk mer penger jo lenger de holdt ut i programmet. Den gangen sa McBride at de som er med ikke får belønning etter oppførsel, men hun har hverken da eller nå fortalt hvordan kontraktene til deltakerne faktisk ser ut.
På grunn av programmets natur, nemlig at produksjonen selv (helt uten konkurranseregler) sender hjem deltakere ut ifra verdien de gir på tv (skandaleverdi), så oppstår det et moralsk dilemma.
Hva er da vilkårene for videre deltakelse i programmet? Hvis du ser bare et par episoder av serien, finner man fort (den tilsynelatende) oppskriften for å ikke bli sendt ut:
1. Skap oppmerksomhet rundt egen tilstedeværelse
2. For å lykkes med punkt en, lag så mye drama og intriger som du er i stand til – gjerne vær sint og gjerne krangle med de andre deltakerne.
3. Ha en seksuell relasjon til en eller flere av de andre deltakerne, jo mer eksplisitt eller drøy den er – jo mindre sjanse har du for å bli sendt hjem. Punkt 3 og 2 skaper sammen punkt 1.
Ikke lenger pute-tv
Da, mine damer og herrer har vi kommet til overskriften i denne kronikken: da har pute-tv endelig blitt prostitusjon.
De som deltar på denne typen reality-tv har ofte (her snakker jeg av erfaring) et sterkt ønske om oppmerksomhet og anerkjennelse. Ex on the beach blir for mange den korteste veien til berømmelse, men for å få lov til å bli værende på programmet må man i praksis utøve drøyere og drøyere oppførsel og handlinger. Når man da får et økonomisk insentiv på toppen? Da er det faktisk institusjonalisert mykporno vi får servert, utøvd av unge mennesker som (ofte) ikke har godt av den oppmerksomheten de får.
En deltaker i årets sesong har uttrykt i flere intervjuer at hun ikke ser noen stor forskjell på det å ha Onlyfans-konto og det å være på Eotb. Det er lett å feie vekk argumentene «folk har allerede sett meg naken» og «folk har allerede sett oss ha sex», men det er en sannhet i det. Seerne har sett deltakerne ha sex, seerne har sett deltakerne fullstendig nakne.
Fokuset Redd Barna Ungdom retter ved sin nominasjon mot selve programmet syns jeg er bra. Men det er viktig å huske på de opp mot tretti individene som hvert eneste år rekrutteres inn i disse programmene uten å nødvendigvis skjønne konsekvensene
Grensene blir skjørere og mindre, og det kan godt hende at mange av disse unge menneskene uansett ville delt nakenbilder og seksuelt innhold: men jeg tror debatten har godt av å rette kritikk mot de store selskapene, fordi TV-programmene også får konsekvenser for individer - både de som deltar og seerne.
Må ikke bli presset
Discovery forteller indirekte unge seere at det er helt ok å tjene penger på å selge kroppen sin på den måten.
Så vil jeg avrunde med å si at jeg syns det er bedre at disse guttene og jentene tjener penger selv på sine egne premisser, enn at de blir presset av eget oppmerksomhetsbehov og økonomiske incentiver til å utføre seksuelle handlinger på tv.
Det er ikke opp til meg å avgjøre hvorvidt Ex on the beach (eller andre serier) har livets rett.
Likefullt må vi kunne forvente annet enn fullstendig ansvarsfraskrivelse fra Discovery når de blir konfrontert med tematikken.
Såpass store og mektige er de at de faktisk må ta ansvar både overfor unge seere, men også gamle (og nåværende) deltakere når man ser deres skjebner.
———————————————-
Medier24 har vært i kontakt med Discovery, men de ønsket ikke å svare nå.
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
