Pål Andreas Mæland, Yvonne Røysted, Thore Gaard Olaussen og Eirik Knudsen, forsvarer Medieundersøkelsen 2021.
Derfor spør vi om journalisters partipreferanser
«Det er synd at et enkeltspørsmål fra Medieundersøkelsen blir brukt til å dra konklusjoner om undersøkelsens nytte», skriver forskerne bak Medieundersøkelsen 2021.
Svarer på Espen Aas uttalelser i intervju med Medier24 om Medieundersøkelsen 2021.
NRKs Dagsnytt 18-programleder Espen Aas er kritisk til at vi i Medieundersøkelsen ber journalister svare på hvilket parti de kunne tenke seg å stemme på. Og han har helt rett i én ting: Hvert år når Medieundersøkelsen blir publisert, er folk kjapt ute med å spekulere rundt betydningen av resultatene fra ett spørsmål om partipreferanse.
Vi forstår at spekulasjoner om de potensielle problemene med journalisters partitilhørighet kan oppleves frustrerende. Det er imidlertid uklart om Aas kritiserer at vi stiller spørsmålet, eller om det først og fremst er reaksjonene på spørsmålet han er kritisk til.
Spørsmålet om partitilhørighet har lenge vært fast inventar i undersøkelsen, etter Frank Aarebrots ønske om å undersøke hvordan et hypotetisk storting hadde sett ut dersom bestemte grupper hadde fått bestemme. Det er imidlertid lenge siden «journalistenes storting» har vært noe hovedpunkt i undersøkelsen.
Hovedformålet med årets undersøkelse var å se hvordan leger, sykepleiere, journalister, redaktører og befolkningen generelt vurderer medienes koronadekning. For eksempel kom det frem at leger, sykepleiere og publikum var uenig med redaktører og journalister om hvilke eksperter som bør prioriteres i medienes koronadekning.
Videre fant vi at mange, til og med leger og sykepleiere, har lært smittevern av mediene, samt at tilliten til koronajournalistikken er generelt høy, men lavere blant noen av dem som jobber tettest på pandemien – legene og sykepleierne. I analysene tar vi hensyn til at svarene vil variere med tanke på kjønn, utdanning, alder, bosted, men også politiske preferanser. Partipreferanse er derfor én av mange viktige bakgrunnsvariabler i undersøkelsen.
Aas påpeker at han gjennom årene har stemt på ulike parti og vi er enige i hans poeng om at partipreferanse ikke nødvendigvis er det samme som hvor man står ideologisk. I 2019 innførte vi derfor et klassisk mål fra samfunnsvitenskapen, der respondentene selv kan plassere seg langs den ideologiske venstre-høyre-aksen. Vi finner i år, som tidligere år, at journalister plasserer seg lengre til venstre på denne skalaen enn det befolkningen generelt gjør. Redaktører skiller seg derimot ikke fra befolkningen når det gjelder venstre-høyre-skalaen.
Vi er også enig med Aas når han sier at andre variabler, som bosted og klasse, kan bety mer for journalistikken enn partipreferanse. Derfor tar vi også hensyn til at variabler som alder, kjønn, utdanning og bosted (storby, by, liten by eller bygd) potensielt påvirker resultatene i undersøkelsen. I likhet med partipreferansespørsmålet, er disse spørsmålene fritt tilgjengelige for dem som skulle ønske seg mer av slike analyser.
Aas mener man burde fokusert mer på hvordan journalistenes politiske ståsted eventuelt påvirker journalistikken. Han ønsker seg en analyse av om den journalistiske ‘outputen’ lener den ene eller den andre veien politisk. En slik tilnærming egner seg imidlertid dårlig til å svare på spørsmålet om hvordan politisk ståsted påvirker journalistikken.
Dersom vi for eksempel fant at redaksjonen i Dagsnytt 18 stilte snillere spørsmål til politikere på venstresiden enn på høyresiden, så vet vi ikke om dette resultatet skyldes programlederens politiske holdninger, eller om det skyldes andre årsaker som karakteristikker ved dem som er invitert eller hvem som sitter i regjering (og dermed gjerne har høyere sjanse for å bli invitert og kritisert på Dagsnytt 18).
Dersom Medier24 hadde spurt oss i forbindelse med intervjuet med Aas, så kunne vi vist til at vi har undersøkt hvordan partipreferanse påvirker redaksjonelle beslutninger om publisering gjennom en rekke kontrollerte, randomiserte eksperimenter som lar oss skille årsak og virkning. I tråd med forskning fra USA finner vi ingen støtte for at politiske preferanser påvirker redaksjonelle valg, men vi har langt ifra kommet til bunns i dette spørsmålet.
Vi vet foreløpig lite om hvordan kulturen i medieorganisasjonene, i samspill med de ansattes meninger og holdninger, påvirker redaksjonelle beslutninger. Vi vet også lite om hvorfor vi ikke finner en sammenheng mellom partipreferanse og redaksjonelle valg. Det kan for eksempel tenkes at nyhetskriterier som relevans og konflikt er viktigere for redaksjonelle vurderinger enn journalistens partipreferanse. Kanskje kan befolkningen generelt lære noe av hvordan journalister og redaktører tar redaksjonelle beslutninger? Dette vil vi sannsynligvis prøve å finne ut av i fremtidige undersøkelser.
I 2019 brukte vi også et eksperiment for å teste om den årlige rapporteringen fra Medieundersøkelsen om journalisters partitilhørighet påvirker folk til å mene at journalistikken preges av journalistenes politiske ståsted. Vi fant ingen tegn til at rapporteringen hadde en slik innvirkning.
Undersøkelsen er ikke feilfri. Flere av årets respondenter har for eksempel påpekt at den ikke er tilstrekkelig rettet mot dem som ikke driver med skrivende journalistikk, som podcast, dokumentarserier og filmopptak. Det tar vi med oss inn i arbeidet med neste års undersøkelse.
Selv takket Aas nei til å delta i undersøkelsen, og forteller til Medier24 at han reagerte på at undersøkelsen ba journalistene fortelle om sitt syn på vindkraft. Ingen av spørsmålene i årets undersøkelse dreier seg om vindkraft, selv om vi på generelt grunnlag ikke ser hvorfor det skulle være uinteressant å spørre journalister om hva de mener om betente saker.
