NRKs Dagsnytt 18-programleder Espen Aas er kritisk til at Medieundersøkelsen ber norske journalister svare på hvor de står i politiske saker, og hvilke partier de kunne tenke seg å stemme på.
I undersøkelsen kom det blant annet frem at over halvparten av de spurte journalistene plasserer seg på venstresiden politisk.
Selv takket han nei til å delta i undersøkelsen, og forteller at han blant annet reagerte på at undersøkelsen ba journalistene fortelle om sitt syn på vindkraft.
– Hva jeg mener om det privat, og som journalist, er to forskjellige ting. Som journalist har jeg ingen mening om det, sier Aas når Medier24 tar kontakt.
– Men en journalists private meninger kan vel tenkes å kunne smitte over på journalistikken?
– Jo, og jeg sier at det ikke skjer. Jeg tror likevel helller at problemet er at de fleste journalister tilhører middelklassen, og er en gjeng med relativt god økonomi, der de mest toneangivende er bosatt i storbyene, svarer Aas.
Og legger til:
– Hvor man lever, kan være et større problem enn hva man stemmer, sier han og viser til at stortingspolitikerne ofte lever i samme verden som det journalistene gjør.
– Ikke spesielt matnyttig
Aas forteller samtidig at han over lengre tid har vært kritisk til undersøkelsens spørsmål om hvilket parti norske journalister ville stemt på.
Dagsnytt 18-profilen forteller at han selv har stemt på flere ulike partier ved lokal- og stortingsvalg. Hva han har stemt, speiler ikke en sterk oppslutning om et parti eller et partiprogram. Her har han heller tvilt seg fram, sier han.
– Jeg får ofte fnatt av de fleste politiske partier, spinndoktorer og andre ting journalister utsettes for. Jeg synes ikke undersøkelsen er spesielt matnyttig, sier Aas.
– Med en gang den blir publisert, sier folk at pressen er blodrød, eller at den lener seg mest til høyre.
– Det er ikke det man har undersøkt. Om journalister sier de vil stemme rødgrønt, betyr ikke det at han eller hun reflekterer partiprogrammene. Det er det de færreste som gjør, og i alle fall ikke blant oss som driver med politisk journalistikk. Hva kultur- eller sportjournalister stemmer, betyr ingenting.
Også Rødt mente at undersøkelsen heller burde fokusere på hva politiske journalister stemmer, da Medier24 ba dem kommentere resultatene i forrige uke.
– Men man kan jo innvende at alt i samfunnet er gjennomsyret av politikk?
– Ja, men det sportsjournalistene dekker av politisk journalistikk, er veldig marginalt. Selvfølgelig er alt politikk, sier Aas.
– Må bevise at det er slik
Aas mener at man burde fokusert mer på hvordan journalistenes politiske ståsted eventuelt påvirker journalistikken som lages.
– Analysen må dreie seg om den journalistiske outputen. Selv om det er en forferdelig jobb, må man gå gjennom stoffet, og undersøke om eksempelvis Dagsnytt 18 er kjemperødt, sier han.
– Det kan vi vise gjennom å se på om journalistene gir politikere på venstresiden mer taletid, eller stiller dem «snillere» spørsmål. Man må bevise at det er slik.
Aas forteller også at han selv ofte blir beskyldt for å politisk lene seg til den ene eller andre siden. Det synes han er ganske morsomt.
– Jeg morer meg med alle beskyldningene jeg får absolutt hele tiden, om at jeg ligger til venstre eller høyre. Vi får tilbakemeldiger om at folk har ringt inn, og sier at jeg fryder meg med venstresiden, eller himler med øynene over høyresiden.
Avslutningsvis oppsummerer Aas det hele slik:
– Alt handler om hvilket ståsted den som sitter og ser på har. Ut fra det, tillegger de gjerne programledere et ståsted.
NB: Etter publisering av denne saken har Medier24 vært i kontakt med forskerne bak Medieundersøkelsen 2021. De opplyser at de vil besvare Aas kritikk i kronikkform.
