Rødt-politiker Marie Sneve Martinussen.
Skjermdump Dagsnytt 18
Refser medienes dekning av fattigdom
– Folk med høy inntekt styrer innholdet både i politikken og media, sier Rødt-politiker Marie Sneve Martinussen.
Stortingsrepresentant og nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, gikk tirsdag hardt ut i Klassekampen med kritikk mot medienes dekning av fattigdom.
Der påpekte hun at folk med høyere inntekt oftere uttaler seg i mediene, og viste blant annet til politikere, forskere og andre ekspertkilder.
– Folk med høy inntekt styrer innholdet både i politikken og media. Her mener jeg både politikere og media sammen lager en boble, sa hun.
Bakgrunnen for Rødt-politikerens utspill var et funn i Medieundersøkelsen 2023, som viser at 55 prosent av de spurte nordmennene mener økonomisaker i mediene viser for liten forståelse for hvordan det er å leve med vedvarende lav inntekt.
– Demokratisk problem
I Dagsnytt 18 onsdag møtte hun Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, til diskusjon.
Martinussen svarte følgende på hvorfor funnet i undersøkelsen er problematisk:
– Fordi vi står midt i en forskjellskrise og priskrise der veldig mange opplever at hverdagen har blitt vanskelig å leve, på grunn av økonomi.
Det er et problem for samfunnet som helhet, mener stortingspolitikeren. Mennesker med lavere inntekt har mindre sannsynlighet for å delta i valg, gå inn i politikken eller få taletid i pressen, påpekte hun.
– Vi i Rødt mener det er et demokratisk problem, sier hun.
Undersøkelsen viser tydelig at dette er noe man ikke får til i norsk media, ifølge Rødt-politikeren.
– Jeg er den første til å innrømme at det ikke bare er media sin skyld. Det er en slags symbiose mellom politikere og media, der man på begge fronter, kanskje går i feil utvikling og ikke klarer å få fram folk med ulike økonomiske ståsted.
– Trenger å diskutere disse tingene
Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen, forteller hun i Dagsnytt 18.
Nybø tror problemstillingen handler mye om ståsted i journalistikken og trekker fram boligpriser som et eksempel:
– Er det en sak som er vinklet ut ifra sånne som meg som tjener godt på at boligprisene øker, eller er det en sak der man tar ståsted for de som sliter med å komme seg inn i boligmarkedet.
– Der trenger man å diskutere disse tingene.
Hun trekker fram at ulik bakgrunn kan være en ressurs for journalistikken. Men at man selv med ulik bakgrunn kan ha ganske likt ståsted i journalistikken.
Desto viktigere er det at redaksjoner tar disse diskusjonene, mener Nybø.
Hun trekker også fram at journalister må stille seg spørsmål om hvilke grupper som ikke har sterke lobbyvirksomheter, kommunikasjonsrådgivere og forbrukerøkonomer til å tale sin sak.
– Hvilke stemmer er det? Der ligger jo samfunnsoppdraget.
