Leder i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen og administrerende direktør i MBL, Randi Øgrey.

Foto: Kent Olsen

Norge topper pressefrihetindeksen: Utviklingen i verden bekymrer

Norge topper fortsatt verdens pressefrihetsindeks, men krig, falske nyheter og kunstig intelligens skaper bekymring.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 03.05.2023 - 07:58 Sist oppdatert 03.05.2023 - 12:56

Pressefrihetsindeksen utarbeides hvert år av Reporters Without Borders (RSF), og publiseres på pressefrihetens dag (3. mai).

Utviklingen i verden er fortsatt foruroligende.

– Pressefrihets-rankingen er dessverre dyster lesning, som den har vært de siste årene. De aller fleste land i verden har dårlige eller svært dårlige kår for journalistikken. Det har også en klar sammenheng med tilbakegangen av demokrati i de samme landene. At Norge topper kåringen for syvende år på rad, er bra, men vi er i en veldig liten gruppe etter hvert, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen.

Blant de 180 landene som evalueres er situasjonen «veldig dårlig» i 31 land, «dårlig» i 42, «problematisk» i 55, og «bra» eller «ganske bra» i 52 land.

Med det er situasjonen tilfredstillende kun i sju av ti land.

– Det er noen lyspunkt, som at EU har satt en tydelig dagsorden for pressefrihet, særlig de siste årene. Vi ser også at infrastrukturen i økende grad er viktig, og da er det bra at det jobbes med bedre regulering av tek-gigantene og av deres innvirkning på demokratiene og mediene, sier Floberghagen.

Situasjonen er best i Europa, men den påvirkes i negativ retning av krigen i Ukraina. Russland er nå nede på 164. plass totalt, ned ni plasser fra i fjor.

– Selv om vi kan glede oss over plasseringen vet vi at det forplikter og at det knapt har vært viktigere å jobbe aktivt for å sikre pressefrihet. Situasjonen i Ukraina som er kommet så tett innpå oss som bor i Europa viser hvordan pressefriheten trues, sier Administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey.

Øgrey fremhever at den økende mengden falske nyheter benyttes av autoritære regimer og bidrar til svekkelse av demokratier.

– Fremveksten av kunstig intelligens er ytterligere en faktor som brukt feil kan trekke i gal retning. På sikt er dette faktorer som kan bidra til svekkelse av pressefriheten som vi tar for gitt her hjemme.

Norsk Redaktørforening er også dypt bekymret for utviklingen.

– Vi har sett det i flere år nå at utviklingen går feil vei. Respekten for verdien av fri og uavhengig journalistikk er skremmende lav mange steder. Og forståelsen av hvilken viktig rolle frie medier spiller, er ikke tydelig nok – verket blant myndigheter eller i offentligheten, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Hun påpeker at vi i I Norge er privilegerte.

– Men selv her ser vi en utvikling som bekymrer. Forslaget om å endre offentlighetsloven som kom rett før påske vitner om manglende forståelse for verdien av et åpent og transparent samfunn også her hjemme. Kampen for en fri presse og det frie ord er ikke en kamp som vinnes en gang for alle. Vi må kjempe for disse rettighetene, vi må bruke dem og vi må si fra når disse rettighetene er truet, sier hun.