Politisk redaktør i Avisa Oslo, Eirik Mosveen, er skeptisk til at mediene skal vise frem at profesjonelle kilder står bak innsalg som blir til saker.
Det kom frem da han møtte frilansjournalist Tori Aarseth til debatt i Dagsnytt 18, onsdag kveld. Aarseth tok først til orde for dette i en kommentar i Medier24.
–Lager man en rekke regler om at man uansett må opplyse om hvem man har snakket med, dersom kilden er proffe, vil de proffe PR-folkene i mindre grad komme med informasjon, sa Mosveen.
Han var derimot klar på at han var «sympatisk innstilt til alle innspill som kan øke befolkningens tillit til mediene velkommen.
Men:
– Jeg mener all informasjon er verd å få. Så kommer det krevende situasjoner på den måten, som denne saken (Molde-ordførerens utspill mot Oslo, journ.anm) er et eksempel på.
– Uklart hvem som er kilden
Programleder Sigrid Sollund viste underveis i debatten til at Vær Varsom-plakaten fastslår at kilder som hovedregel skal identifiseres.
– På spørsmål fra Sollund om hvorfor Aarseth mente dette ikke var tilstrekkelig, svarte Aarseth:
– Her er det uklart hvem som er kilden. Formelt sett er det ordføreren i Molde, men noen andre har samtidig også hatt en rolle her.
– Derfor blir det noe diffust om dette er en kilde, eller bare en person som har vært i kontakt (med VG, red.anm).
Eirik Mosveen var også klar på at mediene ofte delvis viser frem hvem som har solgt inn en sak.
– Vi gjør det til en viss grad. Om Frp eller SV kommer med et utspill skjønner nok de fleste at det kommer med en egen interesse.
Mosveen var også klar på at man gjennom journalistiske vurderinger, avgjør om saken har stor nok interesse for leserne, til å bli publisert.
– Ikke en absolutt regel
Aarseth viste også til at Vær Varsom-plakaten sier at mediene skal være åpne om bakenforliggende forhold som kan påvirke hvordan en sak oppfattes.
Frilansjournalist Aarseth innrømmet også at større åpenhet rundt tips som kommer fra profesjonelle kilder, kan føre til at tipsene blir færre.
– Jeg skjønner godt argumentet, og forslaget mitt er ikke ment som en absolutt regel, der man er nødt til å nevne alle man har snakket med.
Hun mener derimot at det er stor forskjell på om en sak blir til fordi en journalist selv har sondert et miljø, eller om den blir til fordi en PR-rådgiver selger inn en bestemt vinkling og kilde.
– Hvem som ønsker å få pakken på trykk , og om den ikke ønsker å stå for det selv, er vesentlig.
