Frilansjournalist Tori Aarseth

KOMMENTAR:

«Du har ikke hørt det fra meg, men...»

I senere år har det blitt stadig vanligere i pressen å vise fram hvordan pølsene blir laget. Det er på tide at vi også får åpenhet rundt saker som har blitt til etter innsalg fra en profesjonell part, skriver Tori Aarseth.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Molde-gate er et relativt sjeldent skue i norsk offentlighet. Ikke fordi en profesjonell part har bistått med et utspill ment å stille politiske motstandere i et dårlig lys i opptakten til en valgkamp, men fordi det har blitt synlig hvordan pølsene lages.

Talende nok er det ikke VG, som først hadde saken, men NRK som har vist dette fram. Det kunne like gjerne vært motsatt.

Innad i pressen vet alle hvor vanlig det er at PR-rådgivere spiller inn saker for partiene og organisasjonene de jobber for. Noen ganger er det snakk om rent selvskryt, eller om utspill mot politiske motstandere som de selv står for offentlig. I slike saker er det relativt åpenbart, også for utenforstående, hvor budskapet kommer fra.

Når den profesjonelle parten som står for innsalget, ønsker å tre i bakgrunnen, er det annerledes. Noen ganger selges det inn utspill på vegne av noen som tilsynelatende ikke er i kontakt med den profesjonelle parten, som Molde-ordføreren. Andre ganger selges det inn en «avsløring» av noe kritikkverdig hos politiske motstandere, med et ønske om at saken skal skrives som om journalisten hadde funnet på den selv. Nå som vi går valgkampsesongen i møte, kan det ventes en betydelig økning i denne typen saker.

Åpenhet om innsalg

I senere år har det blitt stadig vanligere i pressen å vise fram hvordan pølsene blir laget. Om man gjør endringer i en sak etter publisering, så loggføres det. Om etternavn eller tidligere roller kan skape usikkerhet om journalistens uavhengighet, så er man åpen om det. Det er på tide at vi også får åpenhet rundt saker som har blitt til etter innsalg fra en profesjonell part.

For eksempel kan man legge på en setning mot slutten: «Denne saken ble til etter tips/innspill fra Navn Navnesen, stilling i Organisasjon».

Hva kan en slik praksis kan oppnå? Blant annet dette:

1. Det vil bli tydeligere for leseren hvilke saker som er politisk motiverte utspill, og hvilke saker som er et resultat av egne undersøkelser fra pressens side. Kildekritikk er ikke mulig når man ikke vet hvem avsender er.

2. Det vil bli tydeligere hvordan profesjonelle aktører jobber opp mot pressen. Dette er et tema det snakkes mye om, men oftest i generelle vendinger.

3. Når det blir synliggjort hvilke saker som er basert på slike innsalg, kan det gi mediene et insentiv til å satse mer på egensakene.

4. Å vite at man må stå for utspillene man selger inn, kan virke avskrekkende på de verste drittpakkene, og dermed gi en ryddigere offentlig debatt og valgkamp.

Transparens, tillit og kildevern

Noen vil kanskje innvende at en slik praksis gjør terskelen urimelig høy for å komme med tips, og at det kan gi utfordringer når det gjelder kildevern.

Her mener jeg at man bør skille mellom ulike typer kilder. Privatpersoner som melder inn tips eller varslere som tar kontakt med sine bekymringer – om de er berettigede eller ikke, er ikke det samme som profesjonelle PR-aktører. I Vær Varsom-plakaten er det allerede nedfelt at journalister skal klargjøre premissene for en sak overfor dem som skal intervjues. På samme vis kan man avklare før man tar saken hvorvidt tipset anses for å være et innsalg fra en profesjonell part som må finne seg i å synliggjøres.

En annen mulig innvending er at det må eksistere et visst tillitsforhold mellom politiske journalister og politikere med deres pressefolk.

Igjen, hvis premissene er klare for alle parter på forhånd, så bør det være mulig å finne en arbeidsform basert på mer åpenhet. Saker der journalisten selv tar kontakt og bakgrunnssamtaler som ikke direkte resulterer i en sak, trenger ikke å være omfattet. Behovet for tillit mellom presse og politikere bør uansett aldri gå så langt at pressen i praksis bidrar til å dekke over sporene når mektige mennesker ønsker å bruke mediene til sin fordel.

Og ja, kanskje mister man en sak eller to hvis man ikke går med på PR-rådgivernes premisser, men her må hensynet til transparens overfor leseren veie tyngst. Mediene har også makt.

Politikere og organisasjoner ønsker å slippe til med utspillene sine. Pressen har derfor både muligheten til og ansvaret for å sette premisser for innsalg fra profesjonelle.

Powered by Labrador CMS