Hvordan påvirkes Norge av at millionsummer blir overført fra land i Midtøsten til norske privatpersoner og trossamfunn?
Under første dag av årets SKUP-konferanse, fortalte journalister fra Dagbladet hvordan de, gjennom en rekke artikler, har prøvd å finne svar på dette spørsmålet det siste året.
For å kunne lage disse sakene, ba Dagbladet først om innsyn i alle regnskapene som var blitt sendt fra muslimske trossamfunn til statsforvalterne i alle landets fylker. Det resulterte i et omfattende dokumentarbeid.
– Innsynet i alle muslimske trossamfunn i Norge, genererte mer enn 5000 dokumenter, som alle måtte gås gjennom manuelt, fordi vi fikk dem i forskjellige formater, der mye var i papirversjon, sier Dagbladets John Rasmussen.
Innsynskamp med Skatteetaten
Dagbladet ba også om innsyn i Skatteetatens valutaregister i forbindelse med arbeidet opp mot dette sakskomplekset, for å se hvilke utbetalinger som gikk til og fra Norge, fra noen utvalgte land.
Innsynskravet ble først innvilget, før etatens jurister så forsøkte å trekke avgjørelsen tilbake igjen. Etter ett års klageprosess, vant Dagbladet likevel frem. I valutaregisteret, fantes mye nyttig informasjon.
– Det viste seg at over 200 000 transaksjoner ble overført til og fra Norge. I dataene fant vi blant annet en overføring på nesten 30 millioner kroner til en privatperson i Norge, sier reporter Ola Strømman.
– I 2019 overførte landene 820 millioner kroner over landene, til og fra Norge. Når man tar med selskaper i tillegg til privatpersoner, er det snakk om milliarder av kroner.
Når pengeoverføringene var dokumentert, ville Dagbladet undersøke hvordan pengene påvirket trossamfunnene i Norge. Norske politikere har nemlig fryktet at pengestøtten kan brukes til å gjøre trossamfunnene mer ekstreme.
Gjennom sin journalistikk, belyste Dagbladet blant annet belyste de hvordan en moské på Tveita i Oslo var blitt grunnlagt av iranske myndigheter.
De skrev også om hvordan Amana-stiftelsen har kjøpt moskébygg i flere norske byer, med penger som holdes utenfor årsregnskapene, fra Kuwait og Qatar. Pengestøtten var også nok til å gi stiftelsen vetorett overfor trossamfunnet.
Stort sikkerhetsfokus
I forbindelse med dette sakskomplekset, ønsket Dagbladet også undersøke hvordan Saudia-Arabia opererte på norsk jord, som da en kunstner skal ha blitt truet av saudi-arabiske representanter i Bergen.
For å finne ut av dette, var avisen over lengre tid i kontakt med kilder som løp en stor sikkerhetsrisiko ved å snakke med dem. Derfor sto kildevern og sikkerhet svært høyt prioritert i dette arbeidet.
– Vi bestemte oss tidlig for å kun bruke Signal i kommunikasjonen med sensitive kilder. Det er kryptert fra ende-til-ende, som gjør at meldinger og telefonsamtaler ikke så lett kan avlyttes av utenforstående, sier John Rasmussen.
Sakene som Dagbladet har publisert, har nemlig ikke gått ubemerket hen hos saudi-arabiske myndigheter.
Gjennom en PR-medarbeider i Sveits kontaktet de Dagbladet, etter at avisen publiserte en sak om en ambassadeansatt, som var blitt presset og innestengt på landets ambassade i London.
PR-medarbeideren ønsket at Dagbladet skulle publisere sitater fra anonyme kilder, tett på saudi-arabiske myndigheter. Sitatene skal ha diskreditert jockeyens uttalelser.
– Disse sitatene var helt uten navn og avsender. Vi etterkom selvsagt ikke ønsket deres, sier Rasmussen.
