Slik dekket Romerikes Blad Gjerdrum-skredet: – Var et ragnarok for oss

Dobbel nyhetsledelse og sportsjournalister satt inn som direktereportere var noen av grepene Romerikes Blad gjorde under dekningen.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 15.04.2021 - 12:35 Sist oppdatert 15.04.2021 - 12:36

Denne artikkelen er over to år gammel.

Litt før klokken 05.00 natt til 30. desember i fjor fikk nattevakten i Romerikes Blad en telefon om at det var gått et skred på Gjerdrum. Fra det tidspunktet gikk den nokså store lokalavisen i alarmberedskap.

Under SKUP-konferansen forteller ansvarlig redaktør Lars Lier og frontredaktør Espen Bolstad hvordan avisen jobbet i de hektiske dagene på Gjerdrum.

Dobbel nyhetsledelse

– Vi har en stor fordel av at vi har døgnbemannet tipstelefon. Journalisten rykket, mens nyhetssjef og frontsjef dro på jobb umiddelbart, forteller ansvarlig redaktør Lars Lier.

Frontredaktør Bolstad forteller at avisen også satte inn to blålysfotografer. En for å følge journalisten på stedet, og en for å jakte på skredet.

– Det å ha fotografer med god lokalkunnskap var viktig for å få de første bildene av skredet, forteller han.

Avisen skjønte også raskt at de trengte flere folk på jobb. Det var juleferie, mange hadde fri, og det var flere unge ferievikarer på jobb.

– Vi satte inn en dobbel nyhetsledelse og parallell jobbing. Det var helt avgjørende for dekningen. Vi måtte ha en dobbel ledelse og dobbel bemanning for å få unna alt stoffet, forteller Lier og legger til at mange meldte seg frivillig fra ferie for å hjelpe til.

Brukte sportsjournalister

Frontredaktør Bolstad forteller også at rette personer på rett sted var avgjørende.

– Vi brukte sportsjournalistene til å ha direkterapporteringer. Dette kan de veldig godt fra før, forklarer han.

Avisen hadde i tillegg tidlig journalister på Gjerdrum, og hadde også døgnbemanning i felten de tre første dagene.

– Vi ser at god organisering og dobbel ledelse har gitt gode resultater.

Lokalavisen har til vanlig en høy andel pluss-saker, men måtte legge en ny strategi for sakene om raset.

– RB er en abonnementsavis. Her var vi nødt til å ha et åpent direktestudio med all kritisk informasjon. Og det var viktig å skille på hva som er felles, og hva vi kunne plusse. Vi ville ikke sende leserne bort.

For å strukturere arbeidet, og sørge for at journalistene ikke gikk i beina på hverandre, jobbet avisen etter fire pilarer: Breaking, skjebner og menneskehistorer, bakgrunn og kritikk og de evakuerte.

– Det er ingen tvil om at kombinasjonen var viktig. Vi har fått mange hundre tusen nye lesere, og det hadde vi ikke fått om alt var lukket, sier Lier.

På den første SKUP-debatten snakket innsatsleder Roger André Skogsrud Pettersen, Gjerdrum-offer Jørgen Sandman, ansvarlig redaktør i Romerikes Blad, Lars Lier og Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Ellen Floberghagen om dekningen av Gjerdrum-raset.

Mindre «ingen kommentar»

I debatten på SKUP var også innsatsleder under Gjerdrum-skredet, Roger Skogsrud Pettersen som hadde ansvaret for mediehåndtering.

I dagene etter raset holdt Pettersen og politiet svært hyppige pressekonferanser. Han forteller at det var en bevisst strategi.

– Vi brukte media for det de var verdt i denne saken. Og det var et proft pressekorps vi forholdt oss til. Vi kuttet svært mange ledd for å kunne få ut informasjonen raskt, forteller han og legger til:

– Det ble mye mindre «ingen kommentar». Det tror jeg det er slutt på. Vi må være ute og dele det vi kan. Det var også mitt utgangspunkt da jeg gikk ut og møtte pressen. Vi ønsket å gi gode arbeidsforhold og kontinuerlig god informasjon, sier han.