Fredag ble Medieundersøkelsen 2020 publisert.
Den viser at medisinske fagfolk har liten tillit til medienes dekning av pandemien. Tilliten fra publikummet har også gått ned fra november i fjor til mars i år.
Redaktørene og journalistene på sin side oppgir at de stoler langt mer på dekningen.
Medieundersøkelsen var også tema under paneldebatten på Nordiske Mediedager fredag, der både Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen og VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro var invitert.
Tidligere journalist - og nå mediekritiker i podkasten, Tut & mediekjør - Svein Tore Bergestuen, var også invitert. Han jobber til vanlig som rådgiver for fagfolk som skal uttale seg i media.
Bergestuen forteller at fagfolk ofte er skeptisk til å uttale seg til media fordi de opplever at nyansene og presisjonene forsvinner i sakene, og blir ofret for tabloide virkemidler.
– Hvis du ser på tabloide forsider, spesielt Dagbladet, så blir det borte. I scrolle-verden som vi lever blir det veldig mye trøkk, og veldig mye forenklinger og upresise ting, sier Bergestuen.
– Man blir redd i møte med journalister
Frode Hansen svarer direkte på kritikken.
– Det er ikke gitt at leger og andre i helsevesenet skal være fornøyd med det vi gjør. Det er ikke et mål i seg selv. Virkeligheten i norske redaksjoner er at vi har mange allmenn-journalister. Men innenfor de store områdene som helse og krim så har vi fag-reportere som følger det tett, svarer Hansen og fortsetter:
– Så kan det være at helsepersonell er skeptiske til en populærvitenskapelig fremstilling. Men vi får også tilbakemeldinger fra fagfolk som er fornøyd med dekningen vår.
Bergestuen mener det ikke bare handler om små nyanser som kan være forenklet. Han forteller at kundene hans ofte opplever at mediene har en annen agenda enn det de presenter først.
– Premissene for samtalen er ikke alltid riktig. Da opplever de at resultatet er et ønske fra mediene om å krisemaksimere eller skape overskrifter som drar i en annen retning enn det som det er grunnlag for, sier Bergestuen.
– Man blir redd i møte med journalister, legger han til.
Steiro er klar på at Bergestuen peker på mange interessante ting, men mener mye av kritikken også blir altfor generell og vanskelig å svare på.
– Legenes perspektiv kolliderer noen ganger med alle mediers behov for å forenkle og tilgjengeliggjøre dette stoffet, ikke bare de tabloide mediene. Der tror jeg det ligger en konflikt hvor det alltid vil være en forskjell på hvordan man ser på en slik dekning, sier Steiro.
– Men de skal bli lyttet til og bli tatt på alvor. Vi skal formidle deres kunnskap på en riktig måte, legger han til.
– Det er klart vi bommer innimellom
Steiro understreker at han ikke er enig i premisset fra Bergestuen om at mediene har krisemaksimert pandemien.
Det får Bergestuen til å dra frem fire titler som sto på Dagbladets front fredag formiddag:
«Ny smitterekord», «Betydelig verre», «Russe-utbruddet vokser», «Frykter katastrofe: Hjelpesløs situasjon».
– Det etterlatte inntrykket når man leser og scroller Dagbladet er at det krise ett år etterpå. Det gjelder til en viss grad også VG, men de har en annen strategi så det synes ikke så godt. Det står ingenting om at smitten i 93 prosent av kommunene synker eller er flat i dag, sier Bergestuen.
– Når man leser forsiden til Dagbladet, så får man et helt annet inntrykk enn det som er situasjon. En av sakene handler om India, men det vet man ikke når man bare ser forsiden, fortsetter han.
Hansen forsvarer seg med at Dagbladet rapporterer om det som skjer.
– Vi forenkler og spisser innganger. Det er tabloidenes kultur. Vi vil at sakene skal bli lest, om det er en god gravesak eller kommentar, sier han.
– Hvordan skal noen skjønne hva saken handler om når de leser overskriften på Dagbladets forside?, spør moderator Sigrid Sollund.
– Det er klart vi bommer innimellom på at det blir for uforståelig, svarer Hansen.
Bergestuen lurer på hvorfor Dagbladet skriver «Frykter katastrofe: Hjelpesløs situasjon», uten å nevne at det er i India.
– Hvorfor gjør dere ikke som VG og skriver «Frykter katastrofe i India»? Hvorfor er dere bevist på at dere ikke skriver om hvor det er?
– Kritikken mot Dagbladet opplever jeg at kommer fra personer i bransjen først og fremst. Det finnes utallige teorier om click-bait, men det er mye smak og følelser. Ikke fakta om våre brukere og medieverden, svarer Hansen.
– Men hvorfor ikke skrive India?, spør Bergestuen som ikke gir seg.
– Vi kunne skrevet at det er India der. Jeg kjenner ikke detaljene på dagens sak, svarer Hansen.
