Vi må begynne å snakke om debatt-livet etter Facebook

Dagbladet må stadig stenge av flere kommentarfelt på stadig flere saker. Fædrelandsvennen har laget et eget debattforum på sin egen internettside, og har sluttet å oppfordre til debatt på Facebook. For Fædrelandsvennen sin del handlet det om at kommentarfeltet druknet i sjikane, personangrep og hat. Noe som også er årsaken til at Dagbladet må stenge av kommentarfelt, slik de gjorde i for eksempel denne og denne saken nylig.

Mediehusene som enda ikke har flyktet fra Facebook, forsøker iherdig å moderere Facebook-sidene, men det har blitt som å seile i motvind.

Dagbladet tar Facebook-grep: – Blir straffet for å rydde opp i deres reir

Samfunnet trenger et sted der vanlige folk kan komme til uttrykk, men er kommentarfeltene på Facebook-sider en tapt sak? Hvilke konsekvenser har det for veien videre? Hvordan kan mediene tilrettelegge for offentlig debatt blant vanlige folk når Facebook ikke fungerer?

Mitt inntrykk er at veldig mange har begynt å ta situasjonen i samfunnsdebatten for gitt, og veldig få kan forestille seg en annen virkelighet enn den der spesielt Facebook har fått monopol på det offentlige ordskiftet.

Ikke er det mulig å komme i kontakt med Facebook heller. Blant annet Vårt Oslo forsøkte å komme i kontakt med Meta da en sak de publiserte ble slettet, men til ingen nytte. Til å ha så forferdelig mye makt over ordskiftet er de fryktelig innadvendte selv. Bør det være slik? Bør private aktører styre den offentlige debatten når de ikke engang er villige til å gå inn i dialog med brukerne? Svaret på det er nei!

Derfor må norske mediehus begynne å snakke om alternative løsninger. Vi må ha en samtale om hvor den offentlige debatten skal ta veien. Vi må spørre oss selv om hvilke mulige framtider for den offentlige debatten som finnes eller som kan skapes.

Avisen åpner opp - nå skal alle få lese debattstoffet hos Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen har sluttet å oppfordre til debatt på Facebook, og har begynt å satse på debattforum på egen side der vanlige folk kan melde seg inn. Spørsmålet er om det er permanent løsning eller et midlertidig plaster på såret?

Eventuelt en annen løsning er at medier begynner å stenge av kommentarfeltene på Facebook-sidene, og begynner å lage egne diskusjonsgrupper på Facebook. Det er mulig å bestemme hvem som slipper inn, og eventuelt luke ut falske kontoer. Det krever dog en del ressurser. Å moderere en gruppe er mye arbeid!

Utfordringen er at medier får mye trafikk til nyhets- og debattsakene sine ved engasjement på Facebook-sidene deres.

At trafikk på innlegg er avhengig av at folk engasjerer seg i kommentarfeltene, er det Facebook som legger premissene for. Facebook kunne i realiteten organisert trafikken til mediehus på en annen måte de gjør i dag.

For hvis premisset for å holde kommentarfeltet oppe, er å få trafikk, må vi spørre oss selv: Er klikkene og derav inntektene mediene får fra denne trafikken, er verdt den negative innvirkningen på demokratiet?

For all del, medier må ha inntekter. Uten inntekter kan ikke en avis overleve, men vi stiller oss selv i en svært prekær situasjon hvis vi lar Facebook sette premissene for hvilke forhold den offentlige debatten skal leve under.

Debatt bør skje for debattens skyld, og den eventuelle samfunnsnytten debatten kan gjøre. Ikke for at aviser skal kunne skape trafikk. Det i seg selv er ikke et godt nok argument for å fortsette med dagens løsning. Det er en etisk utfordring vi ikke kan hoppe bukk over.

Ideelt sett, bør debatt og klikkgenerering være atskilt. Hvis debatten kunne bli løsrevet fra klikkene og inntektene, hadde det vært håp for det offentlige ordskiftet. Da kunne vi konstruert debattarenaer for debattens skyld og ikke for klikkenes skyld, men slik det er i dag er disse to tett knyttet sammen.

Stavanger Aftenblad måtte stenge Pride-kommentarfelt

En mulig løsning er at mediene slår seg sammen med teknologibransjen i Norge, og lager et desentralisert og lokalt sosialt nettverk, som er kontrollert i Norge av nordmenn og for nordmenn, framfor en stum aktør i USA som ikke vil lytte til innspill.

Da kunne også lovverk lettere kunne påvirke driften av et slikt nettsted. Det ville krevd en enorm og helhjertet innsats, men det kunne muligens gitt enorme gevinster.

Det aller beste ville vært hvis man hadde ressursene til å satse på fysiske debattarenaer. Folk oppfører seg gjerne bedre når de møtes fysisk. I fysiske arenaer knytter man emosjonelle bånd. På Facebook blir andre mennesker fort en representasjon for en idé framfor et virkelig menneske.

Jeg vet ikke hvilken løsning som ville fungert, men vi må begynne å snakke om livet etter Facebook. Derfor påkaller jeg de mange kloke hodene i både Medie-Norge og resten av landet.

Hvor er veien videre for den offentlige debatten i Norge?

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.