Norsk Journalistlag pekte tirsdag morgen på sine medlemmer i Amedia og NRK som fjorårets lønnstapere, da de la frem sin lønnsstatistikk.
NRKs organisasjonsdirektør Olav Hypher mener tallene har naturlige forklaringer, selv om resultatet er overraskende. En viktig faktor er at statistikken som er presentert gjelder hele lønnsmassen til NRKJ for 2020 sett under ett.
– Det fører til at endringer i organisasjonen, som hvem som slutter, nyansettelser og om noen begynner i en ny jobb i NRK med lavere lønn, vil påvirke tallet, sier Hypher til Medier24.
Og fortsetter:
– Hvor mye disse endringene rammer økningen i prosent, påvirkes av at vi har hatt et relativt lavt oppgjør. Økningen vår også er i tråd med den frontfagene fikk. Da gir enkelte endringer i organisasjonens sammensetning gjennom året store utslag, slik også Tryggestad er inne på i sine sitater.
– Hvis man ser på lønnsutviklingen til det vi kaller identiske personer – altså medarbeidere som jobbet i NRK i 2020 og fortsatt jobber her, så har de hatt en økning på i gjennomsnitt 1,9 prosent, sier Hypher.
Styrket minstelønnen
Da NJs statistikk ble lagt frem, ble NRKJ-leder Rolf Johansen samtidig sitert på følgende om utviklingen i NRK:
– En forklaring på at vi kommer så dårlig ut, er at NRK har valgt å plassere svært mange av de unge og nyansatte helt ned mot minimum med et individuelt tillegg nær null.
På spørsmål om hvorfor NRK har valgt å gjøre dette, svarer Hypher:
– Når en med lang fartstid og høyere lønn slutter, og det kommer inn en erstatter med mindre erfaring, tenker jeg at det er naturlig at vedkommende får en lavere lønn. Det er dette som hovedsakelig slår inn her.
Han legger også til:
– Når vi i NRK beregner lønn for nyansatte, er det flere ting vi tar hensyn til, som utdanning og erfaring. Det er derfor vanskelig å kommentere dette på generelt grunnlag. Når det gjelder satsene for minstelønn, så styrket vi disse med fem prosent i fjorårets oppgjør.
– Det får stå for NJs regning
– Hva gjør NRK nå for å ikke også neste år bli utropt som lønnstaper?
– For det første er det viktig å se på statistikken over år. Da ser man at NRKs journalister har hatt en positiv utvikling sammen med andre, svarer Hypher.
Han mener også at at NRKs journalister ikke er alene om å ha kommet dårligere ut av fjorårets oppgjør enn det de er vant med, om man sammenligner utviklingen for andre yrkesgrupper.
– Langt større grupper enn journalistene har kommet dårligere ut, som for eksempel sykepleiere og lærere. Mange i offentlig sektor har opplevd lave tall for 2020, og har et lavere tall i rammen som er blitt forhandlet frem, sier han.
I forbindelse med framleggingen av tallene, ble NJ-leder Dag Idar Tryggestad sitert på at statistikken ville føre til en krevende inngang på årets lønnsoppgjør.
Til det sier Hypher:
– Vi har registrert at partene sentralt har gått til mekling i år, og vi kommer fra et år med et relativt lavt oppgjør. Men jeg tenker ikke at denne statistikken i seg selv vil spille spesielt stor rolle for årets oppgjør, så det utspillet får stå for NJs regning.
