Frykt oss ikke – spill heller på lag

I vår la arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) frem forslaget til ny forskrift for hjemmekontor. Målet er en forskrift som tar innover seg den teknologiske utviklingen og erfaringene vi har gjort oss med halvannet år med pandemi.

Statsråden understreket at det ikke er et mål å viske ut skillelinjene mellom jobb og fritid. Og ikke minst; hjemmekontor skal basere seg på frivillighet. Det er bra, men ikke godt nok for å ivareta et godt og forsvarlig arbeidsmiljø i en fremtid der mange vil jobbe fra andre adresser enn den faste kontorplassen.

En kontorplass på arbeidsstedet må alltid være en mulighet, for det kan ikke være et krav til en arbeidstager at de må ha plass hjemme for å kunne ta en jobb. Hva med nyutdannede uten store boliger? Familier med mange barn og mye uro hjemme?

Aftenposten lister opp en rekke fordeler med hjemmekontor og viser til en fleksibilitet både arbeidsgivere og arbeidstakere etterlyser. Avisen frykter at mange krav fra fagforeningene skal føre til at arbeidsgivere vil tvinge de ansatte tilbake til kontoret. Det er en ubegrunnet frykt.

Hvorfor mediebransjen er blant de som funker dårligst fra hjemmekontor

Må reguleres

Det mange fagforeninger har påpekt, Norsk Journalistlag inkludert, er at hjemmekontoret ikke må bli lovløst og at behovet for vern av arbeidstakernes helse og interesser er minst like viktig her som på den felles arbeidsplassen vi er vant til. Arbeidsgivers tydelige ansvar må ikke viskes ut.

Kravene om forsvarlig arbeidsmiljø er utviklet gjennom svært lang tid. Dette vernet om arbeidstakernes helse og ikke minst inkluderende arbeidsliv må ikke svekkes eller bygges ned til fordel for større fleksibilitet. Her må alle parter makte å ha to tanker i hodet samtidig.

Fremfor å frykte fagforeningenes krav burde heller Aftenposten peke retning for hvordan ansvarlige arbeidsgivere skal bidra til å opprettholde et forsvarlig arbeidsmiljø også hjemme, og hvordan man etablerer et tydelig skille mellom jobb og fritid – og ikke minst privatliv.

NJ heier på et fleksibelt arbeidsliv. Det gjorde vi også før pandemien. Vi skal ikke mange årene tilbake før mange av våre medlemmer ikke fikk lov til å jobbe hjemmefra, fra hytten, eller et annet sted enn det faste oppmøtestedet. Mange følte nok på mistanken om at man da ikke jobbet nok, eller var utenfor arbeidsgivers kontroll.

To store arbeidsmiljøundersøkelser Norsk Journalistlag har gjennomført det siste året viser det motsatte. Mange jobber mye. Altfor mye. Og arbeidsgiverne ser på at det skjer.

Tolv måneder med korona. Slik har året vært for journalistene

Grunn til bekymring

Undersøkelsene gir grunn til bekymring når det gjelder fysisk helse som følge av dårlig utstyr, manglende tilrettelegging, eller redusert psykisk helse som følge av mindre sosial kontakt. Faren for fysiske helseskader forsterkes av at mange opplever at skille mellom fritid og arbeidstid viskes ut og at det blir lange arbeidsdager. Konsekvensene av dette kan bli dyre for samfunnet om vi ikke er på vakt.

Videre avdekker undersøkelsene at mange arbeidsgivere forutsetter at arbeidstaker har nødvendig kommunikasjonsutstyr og er ikke villige til å betale for dette, evt. en oppgradering.

Mange arbeidsgivere planlegger for en fremtid med en utvidet bruk av hjemmekontor. Det vil kunne redusere virksomhetens faste kostnader til kontorlokaler. En effektivitetsgevinst som overfører kostnader for kontorlokaler over på de ansatte. Med det står man overfor risikoen for at hjemmekontor ikke blir eller oppfattes som en frivillig løsning, men at mange blir presset og føler seg tvunget til å arbeide fra annet sted enn arbeidsgivers lokaler. Kravet om frivillighet må derfor være gjennomgående.

For det er grunn til å tro at arbeidsgivere i fremtidige kontrakter vil forsøke å avtalefeste arbeid på hjemmekontor, eller ta forbehold om at dette kan bli pålagt. NJ mener derfor at mer utstrakt bruk av hjemmekontor basert på styringsretten må balanseres med at arbeidsgiver pålegges større ansvar for arbeidet ved hjemmekontor.

Hvorfor slikt hastverk?

Er det hensynet til økonomi som gjør at mange bedrifter tilsynelatende har hastverk med å gjennomføre endringer, eller setter seg mål om en prosentandel på hjemmekontor? Vår anbefaling er at man bør høste mer erfaring fra en mer normal arbeidshverdag før større endringer igangsettes.

Og hvor blir det av diskusjonen om hva mer bruk av fjernkontor har å si for arbeidsmiljøet, den faglige utviklingen og produktet man leverer?

Norsk Journalistlag som representerer journalistikken, en viktig samfunnsfunksjon, er forbauset over at hensynet til utviklingen av faget ikke er en del av diskusjon om ønsket om omfang av hjemmekontor.

Selvsagt måles ikke kvaliteten på vårt eller andre kreative, kompetansedrevne yrker gjennom en forskrift, men det hører hjemme i denne diskusjonen fordi arbeidsgivers ansvar er udiskutabelt og må gjøres forpliktende.

Klubbleder bekymret for de ansatte på hjemmekontor: – Vi har blitt ekstrem-pålogget

Vi får det til

Mange av NJs medlemmer ønsker seg mer fleksibilitet. Dette er fullt ut mulig å få til, men det må ikke bli slik leder for Akademikerne advar mot: at «hjemmekontor ikke må bli et økonomisk tapsprosjekt for arbeidstagere» ved at kostnader til forsikring, utstyr veltes over på de ansatte.

Frykten for fagforeninger er preget av en gammeldags holdning, der de tror at en fagforenings jobb er å stanse all nytenking og fremdrift i organisasjonen. Slik er det ikke. Moderne fagforeninger vet at de ansatte jobber best når de trives. Om det er hjemme, på kontoret, på hytta eller en kafé, Men det er urovekkende at store endringer skal tas mens man er i en krisesituasjon og mange har hatt et stort savn av kolleger, fellesskap og det naturlige skille mellom jobb og fritid.

I norsk arbeidsliv har vi lange tradisjoner for samarbeid og inngår avtaler til det beste for alle parter. Frykt oss derfor ikke, Aftenposten.

Her kan du lese NJs innspill til forslaget til ny forskrift:

https://www.nj.no/nyheter/nye-regler-for-hjemmekontor-rett-rundt-hjornet/