Christer A. Flatøy, NHH
Christer A. Flatøy, NHH

MENINGER:

Vi ere (frilans)­journalister vi med

«En god, en dårlig og en kompleks nyhet for hvordan frilansjournalister ser på sitt eget yrke», skriver Christer Flatøy.

Publisert Sist oppdatert

I hvilken grad journalister faktisk ser på seg selv som journalister, altså opplever det man i akademia kaller en profesjonsidentifisering, kan ha stor betydning.

En journalist som faktisk ser seg selv som en journalist vil i større grad følge faglige normer og oftere oppleve større trivsel på og utenfor arbeid.

Gitt den viktige samfunnsrollen journalister har, så får disse momentene betydning for samfunnet ellers.

Journalisters opplevelse av seg selv som journalister

I en ny studie med tittelen ‘I am not an employee, am I then a professional?’ stiller jeg det overordnede spørsmålet: Opplever frilansjournalister en svakere profesjonsidentifisering enn fast ansatt journalister?

Det å se på forskjeller mellom frilansjournalister og fast ansatt journalister er interessant. Frilans er utbredt i journalistikk (Grimsmo & Heen, 2013; Gynnild, 2005). Det er også god grunn til å anta at det vil bli mer utbredt i årene som kommer, blant annet fordi medieorganisasjoner i økende grad søker fleksibel arbeidskraft (Steensen & Kalsnes, 2020).

Vi vet også at det å jobbe frilans ofte innebærer et veldig forskjellig, på enkelte områder gjerne et mer utfordrende, arbeidsliv enn det å være fast ansatt.

Fra et teoretisk ståsteder det minst to grunner til å anta at det er forskjeller mellom frilans- og fast ansatt journalister sitt syn på seg selv: Frilansere må bruke en del tid på oppgaver som strengt tatt ikke er knyttet til yrket sitt, som f.eks. regnskapsføring og finne nye oppdrag.

Samtidig vil mange frilansere erfare at de får mindre kollegial støtte i form av rådgivning enn det fast ansatte gjør. Vi vet at disse to faktorene kan bidra til en svakere profesjonsidentifisering.

En god, en dårlig og en kompleks nyhet

Hva fant jeg i denne studien? Studien har tre hovedfunn.

Vi kan starte med den gode nyheten, sett fra frilansjournalister sitt ståsted: Frilansjournalister ser i like stor grad på seg selv som journalister som det fast ansatt journalister gjør. Jeg fant altså ingen forskjeller når det gjaldt profesjonsidentifisering.

Så til en mindre god nyhet: Frilansjournalister opplever at de får mindre støtte i form av rådgivning fra kollegaer enn fast ansatt journalister opplever. Litt mer utfyllende; fast ansatte journalister opplever en relativt høy grad av kollegial støtte, mens frilansjournalister opplever en moderat grad av kollegial støtte.

Så til et tredje, hakket mer kompleks funn. Denne studien bekrefter at kollegial støtte fremmer profesjonsidentifisering. Av de faktorene jeg så på er det faktisk den med størst betydning.

Det betyr at dersom frilansjournalister hadde opplevd mer kollegial støtte enn det de gjør i dag, så ville de faktisk i enda større grad se på seg selv som journalister.

Hva så, og hva nå?

Som allerede nevnt, i hvilken grad journalister ser på seg selv som journalister kan ha stor betydning. Profesjonsidentifisering fremmer trivsel på og utenfor arbeid.

Det er i tillegg klart at kollegial støtte bidrar til idemyldring, læring og produktivitet.

Hovedbudskapet denne studien kommer med er altså: Støtt din frilansende kollega! Dette er et budskap som går ut til ansatte journalister, redaktører og andre oppdragsgivere, men også frilansjournalister som også selv har et ansvar for å bygge opp et kollegialt fellesskap.

Frilansjournalister ere journalister de med. Et bedre kollegialt fellesskap vil være gunstig for alle parter.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS