Frilansere bør være frilansere fordi de vil – ikke fordi de må

Den unge fotojournalisten Iver Daaland Åse skriver i sitt innlegg i Medier24 at det å være frilanser ikke er for alle. Det har han rett i.

Han har også rett i at selv om økonomien til mediehusene er vesentlig bedre enn for bare noen få år siden, så ansettes det få fotojournalister. De vil ha journalister som kan skrive godt, ta gode bilder, lage en kort video og en lengre podkast.

Da er frilanserne gode å ty til.

Men vi må kompenseres tilsvarende.

Må lage eget sikkerhetsnett

Vi har lite økonomisk trygghet, og må selv sette av til feriepenger og pensjon. Sykepenger får vi først fra 17. fraværsdag, hvis vi ikke tegner en dyr sjukeforsikring.

Honorarene våre skal derfor reflektere disse utgiftene. Noe de svært sjelden gjør.

Ikke alle kan fly fritt som frilanser

Vi mener at journalister som er frilansere, bør være frilansere fordi de vil – ikke fordi de må.

Ofte ser vi at journalister presses ut i frilanstilværelsen når de egentlig vil ansettes fast. Det er lettvint for redaktørkorpset, men svært ugunstig for journalisten. Her har vi også felles sak med ansatte i mediebedriftene. Ordna forhold for frilansere er en forutsetning for å holde på faste stillinger.

Om mediebedriftene ser at det er enklere og billigere med underbetalte frilansere, kan de si opp fast ansatte. Det er ikke en situasjon vi ønsker oss.

Vi arbeider derfor for at arbeidskårene skal bli bedre, med tydelige avtaler og skikkelige honorar. For vi frilansere er også med på å holde hjulene i gang.

Stiller opp når andre har fri

Og vi kan minne om noe alle vet: at hele, faste stillinger er avgjørende for et produktivt næringsliv.

Når mediehusene bruker frilansere for å fylle opp grunnbemanningen bryter de arbeidsmiljøloven.

For frilanseren er konsekvensen at det er vanskeligere å få lån. For som alle vet, skal det mye til for at bankene låner ut til folk uten fast inntekt.

Likevel stiller vi frilansere opp når fast ansatte har ferie, er sjuke, har fri eller ikke vil jobbe i helgen. Vi frilansere går ofte utenfor allfarvei, har gjerne spesialkompetanse, og leverer saker med andre vinklinger og fra andre steder.

Tarjei Leer-Salvesen har sagt opp jobben i Fædrelandsvennen - skal jobbe frilans

Vi kan lage saker som tar ei uke å gjøre, men får ofte betalt for tre dager, vel å merke viss vi er gode forhandlere.

Rett som det er blir vi dårlig behandla. Siste eksempel i rekka var at en frilanser, som holder alt av produksjonsmidler sjøl, mista stoffutvekslingstillegget på ti prosent – plutselig. Frilanseren blei ikke engang orientert.

Ja, frilanslivet er ikke for alle, men vi skaper også verdier. Derfor vil vi bli verdsatt som fast ansatte.

Produksjonsvolum

Hvor stor andel av produksjonen vi ‘ikke fast ansatte’ står for vites ikke, og det er symptomatisk. Særlig viss en ser det i lys av alle fagre taler fra politikerne om viktigheten av å ha entreprenører.

Men nå undersøker vi endelig dette, med støtte fra Fritt Ord og NJ. Tallene vil bli lagt fram på en konferanse til høsten. Vi tror det kan bli klargjørende for mange.

På årets 1. mai var det flere paroler om solidaritet, både internasjonalt og lokalt. Arbeiderklassen har tradisjon for dette. Gjennom tiår etter tiår har de kjempet og fått til sosial utjevning. Vi har helsetjeneste for alle, en skole for alle, og selv om boligpolitikken er utfordrende for mange frilansere har de fleste av oss tak over hodet og varme i rommene.

Men, som nevnt: det et langt igjen før frilanseres arbeidsvilkår ligner dem hos fast ansatte.

Derfor utfordrer vi 1. mai-komiteene landet rundt til å også se på ‘ikke fast ansattes’ situasjon, slik at vi neste år kan gå i 1. mai-tog under parolen som sloss for vår sak.

Her er et forslag: Lik lønn for likt arbeid – også for frilansere! Det er en solidarisk handling, som gagner hele samfunnet.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.