Frilansjournalisten jobbet med gravesak om omsorgssvikt i åtte måneder. Presseetikken ble krevende

Frilansjournalist Hanne-Karine Sperre gikk gjennom omfattende dokumentasjon for Nettavisen-saken om en kvinne som har vært utsatt for omsorgssvikt hele livet.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 15.06.2021 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tidligere i vår publiserte Nettavisen og flere Amedia-aviser saken «– Jeg kan ikke engang få ta livet mitt. Er det noen som i det hele tatt forstår hvor jævlig vondt jeg har det?».

Saken, som handler om en ung kvinne som har vært utsatt for omsorgssvikt hele livet, fikk mye oppmerksomhet i sosiale medier.

De fleste av Facebook-kommentarene på Nettavisens side berømmer avisen for å belyse denne historien. Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, advarte på sin side mot slike vinklinger.

Saken er skrevet av frilansjournalist Hanne-Karine Sperre.

Hun forteller at hun ble kontaktet av den unge kvinnen og fastlegen hennes i oktober i fjor.

De håpet at hun kunne få historien ut gjennom media, fordi de ikke så noen annen vei.

Sperre forteller at den unge kvinnen traff en nerve hos henne.

– Jeg har en historie med en multifunksjonell lillebror som døde i 2016. Vi sto i litt samme situasjon med en håpløshet og følelse av å ikke nå frem til hjelpeapparatet. Så jeg lovet å sjekke opp og fortsette dialogen med legen så lenge hun samtykket til det, sier Sperre til Medier24.

Reaksjoner på at Nettavisen og Amedia-avisene vinklet på selvmord: – Jeg ville advart mot dette

– Kunne forverre situasjonen hennes

Da begynte reisen for Sperre. Hun møtte fastlegen og fikk en bunke med dokumentasjon som hun måtte gjennomgå.

Den viste hvordan den unge kvinnen hadde blitt utsatt for omsorgssvikt gjennom hele livet.

Sperre skjønte at hun måtte gå noen runder med seg selv på grunn av presseetikken.

– Hvordan skal man håndtere de mest sårbare i samfunnet på en presseetisk måte? Jeg var redd for at kontakt med meg kunne forverre situasjonen hennes. Så jeg ble opptatt av å ha tett dialog med apparatet rundt henne, forteller Sperre.

I samarbeid med fotograf Björn Audunn Blöndal i Pressworks startet Sperre arbeidet.

Hun brukte mye tid på å skape en relasjon til en kvinnen som har store problemer med å knytte seg til andre andre, ifølge Sperre.

I januar ble Nettavisen involvert i prosessen.

Sperre er klar på at en slik jobb krever mye frivillighet.

– Jeg ble ikke lønnet fra oktober og til i dag. Man må ha det engasjementet og et ønske om å belyse noe for å kunne stå i dette over tid, sier hun.

I selve saken beskriver Sperre hvordan hennes dialog med den unge kvinnen er. Hun kan bli kontaktet hele døgnet, og kan få 100 meldinger i løpet av en kveld.

– Det er viktig å ta innover seg hva man går inn i. Man må tenke over hvordan dette vil påvirke mitt liv og familien. For å komme i mål med noe slik så må jeg ha det ekstra giret.

Tror saken vil føre til endring

– Du er selv til stede i teksten. Hvorfor valgte du å inkludere deg selv?

– Det var en intervjusetting som jeg ikke har opplevd før. Det ville være umulig å fortelle historien uten å ha med samtalene mellom meg, henne og fotografen. Det var en stemning som måtte fortelles, svarer Sperre.

Etter at den første saken ble publisert i Nettavisen, har frilansjournalisten fått mange tilbakemeldinger fra leserne.

Sperre håper at saken om den unge kvinnen kan føre til endringer for flere som er utsatt for omsorgssvikt.

– Tilbakemeldingene har vært veldig gledelige, og bekrefter at vi har gjort noe riktig. Jeg tror dette vil føre til endringer, men jeg vet ikke hvor det vil skje. Vi må uansett løfte opp disse temaene, sier Sperre og legger til:

– Det er forferdelig ille at det er vi journalister som må til for å sette søkelys på alvorlige ting. Dette er et menneskerettighetsspørsmål, og i denne saken, som i mange andre, har vi avdekket noe jeg mener er alvorlige brudd på menneskerettigheter.