Mediene bidrar til slankepress, mener Carina Carlsen.
Mediene bidrar til slankepress, mener Carina Carlsen.

MENINGER:

O’jul med din slankevrede

«Jeg elsker jul, men jeg hater medienes håndtering av den. Verre blir det når vi første nyttårsdag får tredd nedover ørene hvor mye vi bør skamme oss for den kosen vi har tillatt oss i romjula.», skriver Carina Carlsen.

Publisert

Den siste måneden har mediene vært fylt til randen med tester av alt fra juleøl til marsipan, oppskrifter på det ene og det andre og ikke minst – gode tilbud på alt du kan ønske deg av mat og godsaker. Generelt sett er det et enormt fokus på all kosen vi nå skal konsumere.

Samtidig vet vi at all den kosen vi nå foretar oss, med medienes velsignelse, vil straffe seg når vil bikker første januar. I tradisjon tro vil avisene fylles med tips for å redusere julekiloene, treningsprogram, dietter og intervjuer med personlige trenere og ernæringseksperter som nå skal få juletrøtte nordmenn opp av sofaen og ut på joggetur.

Det er for så vidt ikke noe galt i å fokusere på trening, men det blir feil når hovedfokuset handler om skam fremfor treningsglede.

Forsidene bidrar til fettfobi

Det er ikke til å legge skjul på at vi lever i et fettfobisk samfunn. Fettfobi kan handle om frykten for å være eller bli tjukk, men også å mislike tjukke folk. Frykten for å bli eller forbli tjukk er selve inntektskildene for en slankeindustri som skor seg på forbrukernes usikkerhet rundt egen kropp og ønsket om kjappe løsninger.

Vi skal heller ikke stikke under stol at det er enklere å navigere seg gjennom et samfunn som tynn, enn som tjukk. Kommentarer, vitsing og en stadig påminnelse om at du er feil er en stor del av hverdagen til oss som er tjukke. Ikke minst får vi stadige påminnelser om dette i fleisen fra alt fra avisforsider til artikler på diverse nettaviser. Vi er også yndede “punchlines” i humorprogrammer og enkle å legge skylda på for en sviktende samfunnsøkonomi.

Økt kroppsfokus under pandemien

Per i dag er det ikke forbudt å diskriminere på bakgrunn av kroppsstørrelse, og mediene gjør derfor ikke noe ulovlig når de skriver side opp og side ned om kropp og vekt, men særlig etisk mener jeg det dog ikke er.

I skrivende stund lever vi i en krevende og usikker tid, der mediene i stor grad har løftet fram vektøkning som det verste som kan skje under pandemien. Ord som “koronakroppen” har vært flittig tatt i bruk det siste halvannet året, og for mange ble corona både enda en trigger, eller en ny måte å selge slankeprodukter på.

I 2020 gjorde Spiseforstyrrelsesforeningen en kvantitativ undersøkelse blant mennesker med spiseforstyrrelse om hvordan covid-19 preget deres hverdag. Mange dro fram medienes fokus på kropp, mat og helse i forbindelse med viruset som en utløsende faktor for hvorfor ting forverret seg.

Mange fortalte om sin frykt for å gå opp i vekt, og flere mente at presset fra tradisjonelle mediene og sosiale medier om å trene og spise sunt, opplevdes som triggende. Mediene har også en svært ensidig dekning av kropp og vekt, der overvekt går igjen som den store synderen. I fjor ble det eksempelvis sluppet en studie som viste at overvektige var i risikogruppen for covid-19, samtidig som det også ble sluppet forskning som viser at overvektige mottar dårligere helsehjelp enn “normalvektige”, grunnet fordommer hos norsk helsepersonell.

Vi vet også at medienes dekning har en stor innvirkning på forbrukernes syn på seg selv, og kan fremme spiseforstyrrelse og et negativt selvbilde. Derfor stiller jeg et stort spørsmålstegn til hvorfor tradisjonelle mediene spyr ut den ene artikkelen etter den andre om slanking, helserisiko, treningsprogram, også videre, når journalistene ikke har den nødvendige helsefaglige kunnskapen, selv er preget av bias (i likhet med resten av oss) eller mangler det nødvendige kritiske blikket til den forskning som serveres.

Nå er det jul igjen …

Den siste tiden har spaltene altså vært fylt med kos, sett bort fra en og annen artikkel fra eksempelvis Dagbladet, om hvordan du kan gå ned 6 kg før jul. Mange reagerte negativt på at Dagbladet slapp en slik sak midt i julestria, men sannheten er at Dagbladet kom de andre tre uker i forveien.

Vi vet at mediene allerede i romjula vil ha fokus på en slankere nyttårsmiddag, og at vi i januar vil bombarderes av treningstips, kostholdseksperter og fylles med skam for den juleribba vi koste oss med på julaften. Festlig nok legger de færreste på seg så mye i jula som mediene liker å la oss tro.

Når vi åpner avisen 1. januar til store, røde bokstaver og alarmerende overskrifter, er det altså et fabrikkert problem både mediene og slankeindustrien tjener, bokstavelig talt, fett på.

Pressen burde i større grad informeres om hvilke konsekvenser den stigmatiseringen de påfører oss som forbrukere fører til. Dette kan være systematisk diskriminering av tjukke mennesker, men også trigging av spiseforstyrrelse hos særlig unge mennesker.

Tidligere i år ble det rapportert at andelen av unge som nå sliter med spiseforstyrrelse er rekordhøy, og medienes inkonsekvente kommunikasjon rundt kropp og helse må ta sin del av skylda.

Videre vet vi at bildebruken mediene tyr til er med på å reprodusere stigmaet rundt spesielt tjukke kropper, med såkalt “hodeløse” tjukke kropper, bilder av store kropper som måles og tjukke mennesker som ser ulykkelige ut. Illustrasjonspersonene settes i settingen på bakgrunn av sin kropp, i en stigmatiserende situasjon som fremmer ytterligere negative holdninger.

Jeg oppfordrer derfor pressenorge til istedenfor å skape ytterligere kroppsstress med påtatte nyttårsforsetter og raske løsninger om vektnedgang, til å ta et skikkelig redaksjonsmøte der de fremmer nyttårsforsett for seg selv om å slutte å produsere saker som skaper psykisk uhelse og gjør hverdagen vanskeligere for den enkelte.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS