Debatt:

Virkelig, Finansavisen?

Ingeborg Senneset reagerer på Finansavisens overskrift «En anorektikers drømmelunsj» på en restaurantanmeldelse.

Publisert Sist oppdatert

Virkelig, Finansavisen?

Ingeborg Senneset reagerer på dette oppslaget i Finansavisen.
Ingeborg Senneset reagerer på dette oppslaget i Finansavisen.

Tittelen er sikkert ikke vondt ment, og tipper den var tenkt som en morsom, tabloid inngang. Men den treffer ca. like godt som disse ville gjort:

  • «Perfekte kniv for selvskading»
  • «Den ultimate såpen for tvangshandlinger»
  • «Lettdrukket vin for en alkoholiker»
  • «Perfekt tau for...»

Om det er å dra det langt?

Ja, ganske. Men hvorfor er disse fiktive titlene verre å lese en enn som spiller på den mest dødelige psykiske sykdommen vi kjenner til?

For kort tid siden var det begravelse for ei som ikke klarte seg. Ei anna jeg kjenner, ligger for døden akkurat nå. Et utall andre er borte, uføre eller har senskader. Selv står jeg på T-banen nå, på vei i behandling. Jeg er av de heldige, beinskjør, arrete og angstete, men glad og i mer enn full jobb.

Ikke misforstå. Jeg tuller ofte og gjerne med psykiatri og diagnoser, inkludert anoreksi. Og alle steder jeg har vært innlagt, har galgenhumor blant oss pasienter vært en livredder.

Samtaler og humor rundt sykdom og symptomer kan bidra til å normalisere og fjerne stigma, bryte ned skammen som altfor ofte står i veien for gode samtaler og nødvendig helsehjelp.

Men tittelen deres er hverken humor eller normalisering. Tvert imot.

Den spiller bare videre på den sørgelige og dypt skadelige misoppfatningen av at anoreksi er en slags slankekur på villspor.

Den gir næring til myten om den typiske anorektikeren som en furten fjortis, en som bare kan spise litt mer, så ordner det seg.

En som bare kan skjerpe seg.

Og tro meg, det hadde vært helt topp. Tenk hvilke summer samfunnet kunne spare og lidelser familier kunne slippe dersom man bare kunne ta seg sammen.

Om tittelen skulle bli brukt, er det til en anmeldelse av helsetilbudet.

For en anorektikers, lik en alkoholiker, selvskader, rusavhengig eller suicidal, diett består kanskje aller mest av knuste drømmer, selvforakt, ensomhet, frustrasjon, splittede relasjoner, usikkerhet og hardt arbeid for å få hjelp.

Jeg gjør ikke alt riktig selv. Men tror journalistikk om både restauranter og psykiatri ville bli bedre dersom man ser skarpt på maten på den første, og ser andre ting enn mat på den andre.

Skadelige myter er det nok av.

God helg!

———————————————-

Dette innlegget er også publisert på Ingeborg Sennesets Facebook-konto, og på instagramkontoen hennes, @ingeborgsenneset, og er gjengitt med tillatelse.

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS