Torsdag morgen ble opplagstallene for andre halvår i 2022
lagt fram av Mediebedriftenes Landsforening (MBL). De viste at lokalavisene
fortsetter den digitale utviklingen og øker det heldigitale opplaget med 17,8
prosent. Samtidig avtar veksten for de nasjonale mediehusene som i lang tid har
vært i det digitale førersetet.
Og flere aviser havnet på minussiden da opplagstallene ble
lagt fram.
Oslo-konkurransen
Dagsavisen har en nedgang på 2524, tilsvarende elleve
prosent.
Sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm sier til Medier24 ar opplagsfallet i
hovedsak skyldes at papiropplaget faller på samme nivå som hos de fleste andre
i markedet og at vi de siste par årene dessverre ikke har lykkes med å øke det
digitale opplaget for å kompensere for dette.
– Fra en bratt digital vekstkurve fram til lanseringen av
Avisa Oslo i desember 2020, har vi siden opplevd at den økte Oslo-konkurransen
har gjort det vanskeligere å vokse, sier Hoff Lysholm og legger til at de i
høst tok en rekke strategiske grep:
– Og vi er nå i gang med gjennomføringen av en rekke tiltak
for å sikre at Dagsavisens betydelige digitale rekkevidde på mer enn 400.000
ukentlige lesere og over 150.000 unike brukere daglig skal kunne omsettes i bedre
digital abonnementsutvikling.
Tapte millioner i annonseinntekter
Dagens Perspektiv har en nedgang på 12 prosent, fra 4676 til
4121.
Sjefredaktør Magne Lerø sier til Medier24 at de har hatt en
tilbakegang de siste årene.
– Vi har ikke klart å kompensere for fallet vi har hatt på
papir digitalt.
Lerø legger til at de fikk et voldsomt fall i annonseinntektene
i fjor sommer.
– Mange av våre annonser er knyttet til dagligvarebransjen. Og
vi tapte to millioner i annonseinntekter. Det har rammet både Dagens Perspektiv
og andre titler hos oss, som gjøre at vi ikke har kunnet bruke like mye penger
på markedsføring, sier han.
Vinner og taper
VG har en nedgang på 7.544, tilsvarende 15 prosent. Samtidig
har VG en opplagsøkning på VG+, hvor de har økt med 4402, en økning på to
prosent. Dette gjør at VG, som også tar plasseringen som Norges største avis,
både havnet på toppen og bunnen.
– Den nedgangen på papir er helt i tråd med det som har vært
forventet, og en papirnedgang de fleste aviser opplever. Det har vært den samme
utviklingen i VG de siste årene, sier sjefredaktør Gard Steiro til Medier24.
Han legger til at det viktigste er at de vokser digitalt.
– Det har vært et spesielt år, vi kom ut av pandemien, vi
har hatt krigen i Ukraina, og det har vært en endring i folks private økonomi.
Men vi ser en sterk økning på VG+, det er vi veldig fornøyd med, sier Steiro.
Budstikka har en nedgang på 1199, tilsvarende fem prosent. Samtidig
har de en økning på i underkant av 1600 digitalt.
– Har en jobb å gjøre
Sjefredaktør Karianne Steinsland forteller at Budstikka har
hatt gode resultater, særlig siste halvår.
– Budstikka
har gått fra å være en avis abonnentene brukte som et papirprodukt, til nå å
være et digitalprodukt. Det er vi svært stolte av og det har krevd mange
endringer og stor innsats av redaksjonen. Opplagstallene forteller derfor ikke
hele sannheten, sier hun.
Hun legger til at de har en jobb
å gjøre i å få komplett-abonnenter til å bruke avisen digitalt.
– Det viktigste er at vi jobber
digital først i alt vi gjør. Men vi har også hatt kampanjer for å få flere av
papirleserne til å se verdien i å bruke oss digitalt.
Hun forteller at de etter nyttår
har sett at tankten av abonnenter som sier opp papiravisen eskalerer, slik
mange opplever.
– Men vi ser heldigvis at
trenden fra siste halvår på digitale abonnement, ser ut til å fortsette. Aldri
har så mange hatt et digitalabonnement på Budstikka som nå, sier hun.
