Heldigvis kom jeg ut før jeg ble sparket ut

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Wiederstrøms facebook-side, og er gjengitt med tillatelse.

I dag fyller jeg 65 år. Det er ingen merkedag, men i denne alderen er det mange som tenker på å pensjonere seg.

Jeg skal ikke kritisere noen av dem som tar det valget. For noen er det tvingende nødvendig av helsegrunner, noen blir presset ut av arbeidslivet og noen skal bare nyte det.

At mange av dem som blir pensjonister i 60-årene kunne ha jobbet lengre er det liten grunn til å tvile på. Jeg har vært i den heldige situasjonen at jeg har kunnet skifte jobbe flere ganger de siste årene fordi jeg har hatt arbeidsgivere som ikke har sett seg blind på alder, men tenkt at den erfaringen og kunnskapen alderen representerer er til nytt for bedriften.

Gunnar (60) går kraftig ned i lønn og gjør nok et comeback: Møt mannen som skal erobre Vestlandet for Klassekampen

BT, der jeg jobbet i til sammen ti år, var ikke en slik bedrift. Heldigvis kom jeg ut før jeg ble sparket ut, og det har også hatt betydning for den videre jobbkarrieren, for står du uten jobb i min alder og søker deg inn i yrkeslivet igjen, ligger du ganske dårlig an.

Jeg har vært heldig og vil benytte anledningen til å rose de tre arbeidsgiverne jeg har hatt de seneste årene. Først Opus Bergen som tok imot meg da jeg bestemte meg for å slutte i BT.

Deretter Klassekampen, som etablerte bergenskontor og ansatte meg som den første journalisten sammen med Anne Kari Hinna.

Og så til slutt ProfierAS som spurte om jeg kunne komme over og ta arbeidsansvar for noen store planer for transformering og boligbygging på Hegreneset og i Sandviken.

Da jeg var til jobbintervju sa sjefen min med et smil at jeg måtte være klar over at jeg med dette forpliktet meg til å bli Profier i ti år. Dette med tanke på at regulering og utbygging på Hegreneset ville ta minst så lenge.

Vi får se. Om jeg har helsen og hodet med meg ser jeg ingen grunn til at det ikke skal kunne la seg gjennomføre.

Holdningen i bedriften er uansett forbilledlig. Viktigst med dette innlegget er likevel å oppfordre både ansatte og arbeidsgivere til å tenke seg om.

Man må ikke forholde seg til den alderen jeg har nådd som at det med nødvendighet innebærer at man ikke lenger kan stå i arbeid. Utrolig mange nyttige arbeidslivsår har gått tapt på grunn av rigide aldersregler.

Alder er bare et tall, lyder en forslitt floskel, men for de aller fleste av oss er det faktisk slik.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.