Solveig Husøy, redaksjonssjef for undersøkende journalistikk i NRK Dokumentar- og samfunnsavdeling, forklarer hvorfor NRK intervjuet Philip Manshaus.
Martin Holvik / NRK
Derfor lar NRK terroristen Philip Manshaus komme til orde i ny dokumentarserie
I NRK Brennpunkts dokumentarserie «Philips vei til terror» blir terroristen intervjuet om bakgrunnen for drapet på adoptivsøsteren og angrepet på moskeen i Bærum.
Torsdag publiserte NRK Brennpunkt dokumentarserien «Philips vei til terror», regissert av den Oscar Nominerte journalisten Anders Hammer.
Gjennom tre episoder retter Brennpunkt søkelys på radikaliseringsprosessen som Philip Manshaus gikk gjennom før terrorangrepet mot moskeen i Bærum og drapet på adoptivsøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) 10. august 2019.
I dokumentarserien blir Manshaus intervjuet fra fengselscellen i Ila fengsel.
I intervjuet, som blir gjennomført 31. mai i år, blir Manshaus spurt om hvorfor han drepte sin egen adoptivsøster.
I svaret forteller Manshaus om sin ideologi, om at utlendinger og ikke-hvite må forlate Europa, enten fredelig eller på voldelig vis.
Manshaus forteller også om hvordan internett akselererte hans egen radikalisering.
Det kommer også flere spørsmål fra NRK som Manshaus ikke ønsker å svare på.
– Skape forståelse
Redaksjonssjef i Dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK, Solveig Husøy, forteller hvorfor NRK lar Manshaus komme til ordet.
Hun er først klar på at NRK ønsket å snakke med alle som har vært berørt eller involvert i disse handlingene, for å danne et klarest mulig bilde av hva som skjedde.
– Da var det også naturlig å snakke med gjerningsmannen. Målet var skape forståelse for hvordan og når i prosessen han ble radikalisert, og forebygge at andre går samme vei. I tillegg kommer det fram en del påstander i dokumentaren som Philip Manshaus har rett til å imøtegå, skriver Husøy i en e-post til Medier24.
I Aftenpostens podkast om Manshaus terrorangrep, «Noen å hate», forteller journalistene at de hadde en forsamtale med Manshaus.
Ifølge Aftenpostens journalist var Manshaus opptatt av hvilke vinkling Aftenposten skulle ha, og om de ville klippe. Manshaus ombestemte seg til slutt og det ble aldri noe intervju.
– Hvilke vurderinger gjorde NRK for at Manshaus ikke skulle få mulighet til å spre budskapet sitt? Ble det gitt et premiss før intervjuet?
– Det ble ikke gitt premiss for intervjuet. Vi hadde en nøye diskusjon i forkant, med flere redaktører og redaksjonssjefer involvert, om hvorvidt vi skulle gjøre intervjuet. Vi besluttet å gjøre det, men det var ikke gitt at vi ville publisere noe av dette materialet. Den vurderingen har vi gjort i ettertid, svarer Husøy.
– Vi mener at svarene Philip Manshaus selv gir, er med på å gi økt forståelse for den prosessen han har vært igjennom, legger Husøy til.
«Faen det er jo ingen her»
Da Aftenposten lanserte sin podkast «Noen å hate» fikk de tillatelse til å bruke et lydklipp hvor Manshaus synger en gammel, tysk SS-låt, oversatt med norsk tekst.
Tillatelsen fikk de rett før publiseringen, og Aftenposten-journalist Trond J. Strøm var klar på at lydklippet skulle spilles av med tale over.
Samtidig skulle de spilles av på en slik måte slik at den ikke kunne klippes ut av podkasten, ikke avspilles som en sang eller brukes som høyreekstrem propaganda.
NRK Brennpunkt har også med dette lydklippet i første episode av dokumentarserien.
De har også med at Manshaus sier «Faen, det er jo ingen her», når han kommer frem til moskeen i Bærum.
– Aftenposten valgte å legge tale over dette lydklippet, slik at det ikke kunne brukes i høyreekstrem propaganda. Hvilke vurderinger har NRK gjort her?
– Vi valgte å bruke «faen, det er jo ingen her» fordi det viser hvor dårlig planlagt angrepet var. Vi valgte også å ta med et kort strekk i forkant av dette, for å vise hva slags modus han var i da angrepet ble utført, svarer Husøy.
– Men Aftenposten ønsket ikke at lydklippet skulle bli misbrukt, og la tale over opptaket. Hva tenker du om at NRK nå gjør det mulig å klippe sangen ut av konteksten og bruke den som propaganda?
– Dette er jo to ulike produksjoner, og vi har gjort litt ulike vurderinger. Vi er opptatt av at klippene som brukes er viktige for å få fram hva som har skjedd, og at de er satt i en god journalistisk sammenheng. Vi har valgt å bruke et svært begrenset klipp, men nok til å få fram det vi mener er viktig.
