Mangel på kritisk journalistikk om maktstrukturene i moskéer:
– Vi har ikke investert i tilliten som trengs

VG-journalist Shazia Majid mener det er flere hinder på veien til å lage dokumentarer lik «Guds Utvalgte» fra det muslimske miljøet.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 15.04.2021 - 17:48

Denne artikkelen er over to år gammel.

Under SKUP-konferansen torsdag var det en debatt om kritisk journalistikk om religiøse samfunn knyttet til NRK Brennpunkt-dokumentaren «Guds Utvalgte». Det ble også diskutert mangelen på gravende journalistikk om Islam og muslimske trossamfunn i Norge.

Språk er et hinder

Høgskolelektor Espen Sørmo Strømme, som har lest nesten 1400 SKUP-rapporter, forteller at Islam og muslimske miljøer faktisk er et tema i ganske mange SKUP-rapporter.

– Men svært få av de går inn på de samme temaene som dekkes i det kristne miljøet som maktstrukturer, sosial kontroll og penger, forteller han.

Kommentator i VG, og tidligere SKUP-vinner Shazia Majid, er heller ikke enig i at det ikke skrives kritisk journalistikk om muslimske miljøer i Norge.

Vebjørn Selbekk og Shazia Majid var blant debattantene i debatten om kritisk journalistikk om religiøse miljøer

– Det at det ikke blir sendt inn metoderapporter, er en ting, men vi har hatt ganske stor dekning av blant annet Profeten Umma og de somaliske moskeene i Oslo. Det har vært mye god kritisk journalistikk, sier Majid.

Men hun påpeker også at det er vanskeligere å komme inn i disse miljøene.

– En ting er språk. De mektigste imamene i moskeene kan ikke norsk. Det er et stort hinder. I tillegg må vi ha kildetilgangen og kulturforståelse, og der er vi ikke, sier hun og legger til:

– Det snakkes ikke om muslimske miljøer på det nivået som NRK Brennpunkt-dokumentaren. Det bør vi gjøre, men vi har ikke investert i tilliten som trengs, mener Majid.

Stor personlig kostnad

Hun påpeker også at nærheten mellom journalister som har den tilgangen og tilliten som trengs og miljøet, gjør det ekstra vanskelig.

– For å komme på innsiden må du kunne urdu og somalisk. Samtidig er det muslimske miljøet i Norge ikke så veldig stort, noe som gjør de fleste av oss som kan språket og har kulturen, tilhører det samme miljøet. Da vil den personlige kostnaden bli veldig stor, sier hun.

Shazia Majid lærte seg koding og vant SKUP-prisen: – Det var et sant helvete, men så verdt det

Majid har selv opplevd hvor nært det kan bli, da hun prøvde å undersøke Islamnett.

– Det er lett å bruke hersketeknikker på deg som kvinne når du er i miljøet. Jeg fikk høre at jeg ikke fortjente å få svar, det ble stilt spørsmål til hvorfor jeg ikke gikk i hijab, og jeg opplevde at familien min ble kontaktet. Det ble veldig nært og veldig personlig, sier hun.

Påvirket av alternative medier

Redaktør i avisa Dagen, Vebjørn Selbekk, mener også det er viktig å følge Moskeene.

– Vi ønsker å gjøre det. Men vi har disse utfordringene Majid peker på. Redaksjoner med større ressurser enn oss bør kunne klare det. Men det er tydelig at det er mangelvare, sier Selbekk.

Han mener også pressen har blitt redd for å bli utnyttet politisk.

– Vi har alternative medier som er veldig opptatt av disse spørsmålene. Og det påvirker oss, for vi vil kanskje ikke være med å bli utnyttet politisk og gi næring til de ekstreme miljøene. Men det må vi komme oss forbi, for dette området fortjener ordentlig journalistikk forankret i Være Varsom Plakaten. Vi kan ikke overlate det til de alternative mediene, sier Selbekk.