I forrige uke lanserte Aftenposten podkasten «Noen å hate». Podkasten tar for seg det høyreekstreme miljøet i Norge, og viser en internettkultur som hyller Anders Behring Breivik og radikaliserte Philip Manshaus.
– I forbindelse med tiårsjubileet til 22. juli, ønsket vi å lage en podkast som kunne si noe om det tiåret som har vært etterpå, og ikke så mye om selve angrepet. Vi ville ha et portett av et tiår, og status for de holdningene og tankegangen som lå bak angrepet, forteller avdelingsleder for lyd i Aftenposten, Karoline Fossland, til Medier24.
Fikk samtykke fra stemor
I arbeidet med podkasten, har Aftenposten også fått bruke lydopptak fra rettssaken mot Manshaus.
Opptakene er gjort av gravejournalist og researcher Trond J. Strøm, som dekket rettssaken for Aftenposten, og var i utgangspunktet ment til notatbruk.
– Det er veldig strengt med det å gjengi lyd. Men vi tenker at det er viktige å ha disse lydbevisene som en del av podkasten, så lenge man gjør grundige etiske vurderinger av omfang og konteksten det spilles av i, sier Fossland.
I januar sendte avisen og Strøm en generell forespørsel til Asker og Bærum Tingrett om å få bruke lydopptakene fra rettssaken i podkasten.
– Vi søkte bare om å få bruke opptakene jeg hadde gjort. Den ble ganske raskt avvist, forteller Strøm til Medier24.
I april forsøkte teamet å sende en ny forespørsel, med hjelp fra rådgiver Sindre Meldalen i Norsk Presseforbund. Denne gangen spesifikt om å bruke lyden av vitnemålet til Manshaus' stemor.
– Vi var også i kontakt med stemoren, og fikk samtykke fra henne til å bruke forklaringen, forteller Strøm.
Også denne gangen fikk de avslag, men anket til Lagmannsretten. Her fikk de medhold.
– Kjennelsen er veldig bra for pressen generelt. Vi håper at kjennelsen kan bidra til at flere mediehus får muligheten til å gjøre noe lignende, sier Strøm.
Ville bruke SS-låt
Uken før podkasten skulle publiseres, bestemte teamet seg for å sende en ny forespørsel. De ønsket å bruke en sang av Manshaus.
– Manshaus filmet terrorangrepet med et GoPro-kamera, og videoen ble avspilt i retten. Da satt han og så inn i kameraet og sang en gammel, tysk SS-låt, oversatt med norsk tekst. Det er en låt som sirkulerer i høyreekstreme miljøer på nettet, forklarer han.
Han legger til at de i søknaden var nøye med å beskrive hvordan de ønsket å bruke sangen.
– Vi var klare på at den skulle spilles av med tale over, og på en slik måte at den ikke kunne klippes ut av podkasten, ikke avspilles som en sang, eller brukes som høyreekstrem propaganda, forteller Strøm.
De ga samtidig beskjed om at de måtte ha svar på søknaden senest 2. juni, bare seks dager etter.
– Vi hadde lave forhåpninger til at det ville gå. Og vi fikk beskjed om at det kom til å ta tid å behandle søknaden. Men vi fikk svar midt på dagen 2. juni. Så det gikk akkurat, forteller Strøm.
Podkasten tar ikke bare for seg Manshaus og Breivik, men også hele det høyreekstreme miljøet på sider som 4chan.
– Det er viktig å sette fokus på de miljøene på nettet som radikaliserer spesielt unge menn. Den dreiningen har blitt veldig mer høyreekstrem de siste årene.
Han legger til at det er en skyggeside som har kommet etter en tid med samhold rett etter 22. juli.
– Da sto man sammen, man snakket om å møte hat med kjærlighet. Men så har det blitt gradvis mer høyreekstremisme i foraer som 4chan og drøyere kanaler. Og i disse miljøene blir både Breivik og Manshaus sett på som helgener. Og det er viktig å vise frem at disse miljøene finnes, sier Strøm.
