Aktor Irlin Irgens.
Foto: Kent Olsen
Slik forklarer aktor hvorfor hun ba om frifinnelse av voldtektstiltalt journalist
Like over midnatt natt til rettens siste dag konkluderte aktor i saken, Irlin Irgens, med å be om frifinnelse i saken.
(BORGARTING): Etter en uke i Borgarting lagmannsrett la aktor Irlin Irgens ned påstand om frifinnelse i saken mot den voldtektstiltalte journalisten.
Han ble dømt til fire år i fengsel i Oslo tingrett, og anket saken.
Til pressen forklarer hun hvorfor hun la ned påstand om frifinnelse.
– Etter en grundig vurdering av det samlede bevisbildet så mener jeg at vi ikke når opp til det strenge beviskravet som kreves i straffesaker. Saken oppfatter jeg stiller seg litt annerledes enn i tingretten. Det er gjort etterforskningsskritt, og når man ser alt samlet så er det en litt annen sak, sier hun.
Nye etterforskningsskritt
I forkant av behandlingen i lagmannsretten begjærte forsvarer om nye etterforskningsskritt.
– Det var ikke avgjørende, men det er en viktig bit av det, sier hun.
På spørsmål fra pressen om det var noen spesielle bevis som pekte seg ut svarer hun at den sakkyndige erklæringen var vesentlig.
– Den alene feller ikke saken, men den må vurderes i lys av forklaringer og alt annet som vi har av bevis, kommenterer hun.
Hun avviser at det handler om fornærmedes troverdighet.
– Jeg har ikke trukket hennes forklaring i tvil på noen områder, men hun husker ingenting, sier Irgens.
Gikk i bølger
Hun kommenterer at klarer man ikke å overbevise seg selv om at dette er riktig, så klarer hun heller ikke å overbevise retten.
– Det er vanskelig å komme til en slik konklusjon, men det er en plikt jeg har, sier hun.
– Endret du oppfatning av saken i løpet av rettssaken?
– Oppfatningen har gått i bølger, men jeg har sett de punktene jeg synes har vært svake, hvis jeg kan kalle dem det, men jeg konkluderte ikke før helt mot slutten, svarer hun.
At det er frustrerende for de involverte sier hun at hun skjønner, men at det ikke er uvanlig at saker endrer seg fra tingretten til lagmannsretten.
– Det som kanskje ikke skjer så ofte er at vi legger ned frifinnelsespåstand, men vi gjør også det når vi mener å ikke ha opplyst saken tilstrekkelig for domfellelse, sier hun.
