Tarjei Leer-Salvesen har lang erfaring som gravejournalist, og har blant annet jobbet for NRK, Dagbladet og Klassekampen. Nå jobber han i Fædrelandsvennen, men skal starte som frilanser til høsten.
Salvesen har også gitt ut bøker, og i år kom boken «Søke sannhet», som han har skrevet med sin far, Paul Leer-Salvesen. Sistnevnte er professor i etikk og religion ved Universitetet i Agder.
Under arbeidet med boken kom flere sterke historier fram.
– Dette er en bok som både handler om det faglige og det personlige. Jeg forteller for eksempel min far om hvordan det var å jobbe som journalist på et bordell i Singapore i flere netter, sier Tarjei-Leer Salvesen til Medier24.
– Og min far forteller meg om da han drev med drapsforskning. I et kapittel om sekundær traumatisering snakker min far om da han ble så påvirket av samtaler med drapsdømte i fengsel, at han fantaserte om å drepe sine egen familie. Da måtte han til behandling for det.
En dialog mellom far og sønn
Alle kapitlene i «Søke sannhet» er skrevet som en dialog mellom journalist og professor, eller mellom sønn og far.
– I mange år har jeg hatt samtaler med min far om likheter og forskjeller i det vi holder på med og når vi beskriver samfunnet rundt oss. Han beskriver det som forsker, og jeg beskriver det som undersøkende journalist, sier han.
I boken beskrives både likheter og ulikheter i arbeidet deres.
– Både samfunnsforskere og journaliser jobber med å beskrive virkeligheten, innhente og prosessere informasjon og finne ut hva som faktisk har skjedd. I arbeidet møter vi mange av de samme elementene. Vi møter blant annet sårbare kilder og kilder som plutselig vil trekke seg. Og vi møter påstander som er vanskelig å verifisere.
Mange ulikheter
Boken er ikke skrevet for én spesifikk gruppe mennesker. Tarjei Leer-Salvesen håper flere vil ha nytte av å lese den, og at forskere og journalister kan lære av hverandres arbeidsmetoder.
– Det min far og jeg oppdager når vi snakker sammen, er at vi forholder oss forbausende ulikt til informasjonen som vi henter inn. Samfunnsforskere og journalister jobber forskjellig med dette på veldig mange områder.
Det var spesielt én fase i arbeidet som han bet seg merke i.
– Det som slo meg kraftigst da vi satte oss ned for å skrive denne læreboken, er hvordan forskere helt i starten av et prosjekt diskuterer hvilke etiske dilemmaer de vil kunne stå ovenfor. Etterpå dveler de veldig lite ved det mens de forsker. For journalister er dette helt omvendt. Vårt utgangspunkt er formet av presseetikken slik vi kjenner den fra nyhetsjournalistikken.
– Alt går veldig fort, så det er ingen tid til å dvele ved etiske spørsmål før vi nærmer oss publisering. I beste fall tar vi det da, og i verste fall etter at vi har fått en PFU-klage.
Kan bruke mer tid
Leer-Salvesen mener det å bruke mer tid på etiske spørsmål og bearbeiding av informasjon er noe av det viktigste journalister kan lære av forskernes metoder.
– Gravejournalister har ofte like god tid som forskere. Vi har alle muligheter til å strukturere arbeidet vårt med etiske dilemmaer tidlig i prosessen. I boken kommer vi med et konkret forslag til hvordan vi kan ta i bruk verktøy fra forskningen, med strukturerte analyser når vi vil få godkjent et graveprosjekt innad i redaksjonen. Det prøver vi å gjøre samtidig som vi vil ta vare på redaksjonens behov for uavhengighet og uten å gå eksternt med dette idéene, slik forskere må gjøre.
Han sier også at det har vært veldig fint å jobbe med sin far på bokprosjektet. I motsetning til Paul har ikke Tarjei noen utdanning. Han har jobbet som journalist gjennom hele sin yrkeskarriere.
- Vi har et godt forhold, og vi er både veldig like og forskjellige. Det er alltid gøy å utveksle faglige synspunkter med han.
