Kadafi Zaman feirer i år 20-års jubileum som reporter. I flere år har han planlagt å skrive bok, men den hektiske nyhetsredaksjonen i TV 2 har røvet han for både tid og overskudd.
Men da pandemien kom i fjor fikk han en luke, og i september gir han ut boken «Den norske drømmen. Fra Punjab til TV 2».
– Etter 20 år som reporter sitter jeg igjen med ganske mange opplevelser fra både Norge og utlandet. Dette er ingen selvbiografi, men en bok som tar leseren med «behind the scenes», og som gir en forståelse av hvordan det er å jobbe ute i felt. Alle de farlige og absurde tingene som skjer, og samarbeidet mellom journalist og fotograf, forteller Zaman til Medier24.
Livets tilfeldigheter
Selv om bokprosjektet startet for alvor under pandemien, begynte han innsamlingen av materiale for flere år siden.
Han skrev notater underveis på reiser, og hadde en haug med post-it-lapper som måtte sorteres, forteller han.
– Jeg begynte med å sende ut e-post til fotografene som hadde vært med på de turene jeg ville fremheve i boken. Det var fascinerende å høre hvor forskjellige ting vi husket. De hadde lagt merke til detaljer som jeg hadde glemt, alt fra lukter til opplevelse. Vi utfylte hverandre godt, forteller Zaman.
Boken er todelt. I tillegg til å handle om Zamans liv som reporter, forteller han historien om oppveksten med pakistanske røtter, og livets tilfeldigheter.
Det var nemlig ikke gitt at han skulle bli reporter. Hadde ikke faren hans flyttet til Norge for vel 50 år siden, hadde antakeligvis livet hans sett ganske annerledes ut i dag.
– En hyllest til Norge
– Jeg tror det er fint for nordmenn å lese om hvordan det var å komme hit på 70-tallet. Noen har opplevd kulturkollisjon og hatt mange vonde opplevelser, mens jeg har vært i andre enden og hatt det veldig bra. Jeg har aldri opplevd verken rasisme, diskriminering eller press hjemmefra, sier han og fortsetter:
– Boken er en hyllest til de som kom hit på 70-tallet og ga min generasjon en solid framtid. En hyllest til Norge, og det privilegiet det er å få være reporter og se Norge og verden på god og vondt. Jeg føler jeg har vunnet livets jackpot, sier Zaman.
Karrieren startet som vikar i Stavanger Aftenblad, hvor han skulle dekke Sola og Randaberg kommune. Så kom terrorangrepet mot USA, 11. september 2001.
– Jeg gikk til nyhetsredaktøren og sa at hvis han skulle sende ut noen, så kunne jeg språket og ville mer enn gjerne stille opp. 16. september stod jeg i grenseområdet mellom Afghanistan og Pakistan. Det var litt av en tillitserklæring, men hadde nok aldri skjedd hvis ikke det var for min pakistanske bakgrunn, forteller Zaman.
– Min etniske bakgrunn har vært en fordel, og aldri en redaksjonell hindring, legger han til.
Men det har vært stunder hvor den anerkjente reporteren har lurt på om livet som reporter er verdt det.
– De gangene jeg har dekket store katastrofer, og folk strømmer til for å hjelpe, alt fra leger, nødhjelp og vanlige mennesker føles det rart å stå der med mikrofonen i hånden. Det er klart man vurderer om det å jobbe som helsearbeider ville vært mer verdifullt, innrømmer han.
– Jeg har fått de tankene en del steder i verden, men journalistikk og søkelys er på en måte også en viktig del av hjelpearbeidet. Vi må gi det oppmerksomhet, sier Zaman.
I boken forteller han om ukjente historier det ikke har vært snakket om tidligere. Om redsel, trusler og den mye omtalte pågripelsen i Pakistan i 2018.
– Det har vært et puslespill å rekonstruere alt som har skjedd, men jeg tror det er et litt viktig arbeid nå. I en tid med mye påstander om «fake news» og «fake presse», tror jeg at tastaturkrigere som er tøff i kjeften vil få et litt annet syn på hvordan vi jobber, sier Zaman.
