Onsdag offentliggjorde Mediebedriftenes Landsforening (MBL) opplagstallene for andre halvår 2021. Over hundre avistitler kan viser til vekst, men flere har også gått tilbake.
På listen er de store mediehusene de som taper mest. VG, Dagbladet Pluss og Aftenposten har alle tapt stort. Se hele listen nederst i saken.
Det nye med årets opplagstall er at de nå sammenlignes med samme halvår året før, og ikke siste halvår. Det betyr at flere aviser som har hadde vekst opp mot forrige halvår, likevel havner på minussiden.
Blant annet har Dagbladet Pluss en vekst mot første halvår i 2021, men en nedgang på listen.
– Feirer internt
Redaktør i Dagbladet Pluss, Hilde Schjerve, forteller at de hadde håpet å bli sammenlignet med forrige halvår.
– Ved forrige opplagstelling hadde vi tapt 10 000 abonnenter. Vi har nå hentet inn 8 000 av de og har en oppgang på 9,3 prosent fra første halvår. Det feirer vi internt i dag, sier Schjerve.
Hun forteller at redaksjonen har jobbet hardt med innholdet det siste året.
– Veksten vi har er drevet fram av bredde og treffsikkerhet, og å dyrke kjernen av Pluss-innholdet, den journalistikken vi lager selv.
– Vi er kjempeglade for den utviklingen vi har hatt. Men vi har fremdeles en del å hente inn, sier hun og legger til at samtidig som de jobber for å hente inn nye abonnenter, har de også hatt et økt fokus på å beholde eksisterende abonnenter.
– Vi ser at lesingen av Pluss – sakene våre øker og at flere abonnenter er inne og leser stoffet.
– Og så er det slik at for Dagbladets hovedprioritet er Dagbladet.no, og vekst på digital brukerbetaling og TV er i tillegg til hovedsatsingen på gratisproduktet, sier hun.
– Tøff konkurransesituasjon
Dagsavisen havnet også på minussiden på opplagstallene. Avisen har gått fra 24 862 til 23 311, en nedgang på 2551. Sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, sier til Medier24 at den tøffe konkurransesituasjonen i Oslo er en av grunnene.
– Når Avisa Oslo kom, og Aftenposten møtte det med en betydelig satsing, har vi måttet plusse mindre av stoffet vårt. Så ser vi at vi har en solid vekst i lesertall, og jobber strategisk med nye ting for å få opplagsvekst.
Han legger til at papir-utviklingen faller like mye som tidligere.
– Vi må vokse med 2–3 000 digitale abonnementer hvert år for å kompensere for papirfallet. Og med konkurransesituasjonen har det stabilisert seg.
– Mistet abonnenter ved migrering
Vårt Land endte på en nedgang på 1147. Sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore forteller til Medier24 at det er tre grunner til nedgangen.
– Vi har hatt flere år med eksplosiv vekst, og det har nå flatet ut. I tillegg gjennomførte vi endringer på våre digitale systemer på vårparten, og vi mistet en del abonnenter i migreringen.
– Til slutt har vi fokusert mindre på antall abonnenter og heller fokusert på inntjening. Vi har høyere inntekter på abonnement enn vi hadde på samme tid i fjor, spesielt på digitale abonnement, sier han.
Varden har hatt en nedgang på – 1683 fra andre halvår i 2020 til 2021.
Sjefredaktør i Varden, Tom Erik Thorsen, sier til Medier24 at det ikke er noe dramatisk bak tallene.
– De ser fæle ut, men det henger sammen med at vi har avsluttet en betydelig mengde bedriftssalg. Det har en samlet effekt på 1400, så nesten hele utviklingen handler om at vi ikke lenger deler ut papiraviser i det samme omfanget, sier han.
Han legger til at nedgangen ikke er like stor om man ser på tallene fra første halvår i fjor.
Thorsen forteller også at avisen har vekst digitalt.
– Ser man ett år tilbake i tid, så har vi om lag 12 prosent vekst digitalt.
