Forsvarer mener medie­dekningen av Birgitte Tengs-saken er voldsom: – Er i retning av karakterdrap

– Det har vært en ganske voldsom pågang på forhold rundt vår klients person. Og jeg opplever at fokuset har vært i retning av karakterdrap, sier Stian Bråstein, medforsvarer for mannen i 50-årene som er pågrepet og siktet for drapet på Birgitte Tengs.

Han er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen, men nekter for å ha noe med sakene å gjøre.

Siden han ble pågrepet 3. september og frem til 2. oktober har det vært 1737 mediesaker om ham, viser tall Retriever har hentet ut til Medier24.

Over 1700 oppslag om Birgitte Tengs-saken på en måned

– Den uoppklarte drapssaken har blitt omtalt i større og mindre grad i norske medier hvert eneste år siden 1995, men medieoppmerksomheten vi nå ser rundt mannen i 50-årene er stor, også i dette perspektivet, sier analysesjef Ane Kathrine Strand.

Bråstein ønsker ikke å trekke frem spesielle mediehus eller oppslag, men mener blant annet bildebruk og andre opplysninger gjør den siktede identifiserbar for de som kjenner ham.

– Opplever dere at han er forhåndsdømt?

– Jeg ønsker ikke å bruke det uttrykket, men vi opplever at media har gitt dekning til likt og ulikt i noen grad. Og vi opplever at rykter, anklager og opplysninger som kanskje fremstår som ubegrunnet får stor plass. Og det skjer i en situasjon der vi er forhindret fra å ta til motmæle.

Flere av dokumentene og opplysningene i saken er taushetsbelagte. Medforsvareren sier det er frustrerende å ikke kunne svare på alle spørsmål fra pressen.

Han forstår at saken har stor interesse, men har også en oppfordring til media:

– I alle saker, inkludert denne, så er det enormt viktig at media i sin rolle husker på uskyldspresumsjonen. Den er etter mitt syn noe mer enn bare å tilføye i en setning til slutt at «man ønsker å gjøre oppmerksom på at vedkommende ikke er domfelt.».

– Balansert dekning

Dagbladets fungerende redaksjonssjef, Hans-Martin Thømt Ruud, sier til Medier24 at dette er en sak de prioriterer og følger tett.

– I denne saken, som i alle andre saker, etterstreber vi en balansert dekning. Hensynet til berørte familier og involverte er noe vi alltid har med oss i dekningen. Dette hensynet er på ingen måte mindre aktuelt selv om hendelsen skjedde for lenge siden, sier han.

– Hvilke vurderinger gjør dere i forbindelse med å bruke bilde av mannen som er pågrepet?

– Vi bruker anonymiserte bilder av siktede i saker hvor bildebruken er relevant. Det er tidlig i etterforskningen og slik saken er opplyst nå anonymiserer vi bildet. Et eksempel på dette var torsdag da vi skrev om hvorfor siktede motsatte seg videre varetektsfengsling, sier Thømt Ruud.

– Relevant å dekke

VG mener saken er viktig å dekke, men leder for nyhetsavdelingen, Eva-Therese Loo Grøttum, erkjenner at det er en krevende sak.

– Som i alle krimsaker er det mange hensyn å ta. I dette tilfellet er det spesielt at politiet i tillegg til å sikte mannen for Tengs-drapet også har gått ut med mistanken i Tina Jørgensen-drapet. Det er relevant for oss å dekke, men det er viktig for oss å skille de to sakene, ettersom bevisbildet er ulikt. Ikke minst er det viktig for oss å dekke bevisene kritisk og ettergå politiets arbeid, sier hun til Medier24.

Om medforsvarerens kritikk om forhåndsdømming sier hun:

– Uskyldspresumpsjonen er sentral i presseetikken jfr Vær Varsom-plakatens 4.5, som vi alltid følger. Det innebærer at vi skal gå kritisk inn i alle sider av saken. At siktede nekter straffskyld skal vi alltid ha med, og at forsvarer kommer til orde er viktig.

– Vi har også ettergått DNA-beviset som står sentralt i etterforskningen, og skrevet flere artikler der dette omtales som langt svakere enn vanlige DNA-treff, sier Loo Grøttum.

Relevant straffehistorikk

I TV 2 er det krimgruppa og lokalkontoret i Stavanger som følger saken.

– Jobben har i stor grad handlet om å sette seg inn i etterforskningsmaterialet fra da saken ble etterforsket på 1990-tallet, om å kartlegge hvem den siktede er og hans historikk, samt å ettergå politiets begrunnelse for den ferske siktelsen, forteller nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække til Medier24.

Alvorlige kriminalsaker får frem det verste i mediene, men også det beste

Hun forteller at det som i alle kriminalsaker på dette stadiet er krevende å balansere dekningen.

– Det er ingen tvil om at det er relevant å se på den siktedes til dels omfattende straffehistorikk, særlig fordi politiet bruker denne til å begrunne siktelsen. På den annen side skal vi være varsom med hvordan vi behandler denne typen informasjon, på et tidspunkt der påtalemyndigheten tilsynelatende er et stykke unna å kunne ta ut en tiltale.

Solbrække forteller at mediehuset hittil har valgt å bruke godt sladdede bilder av siktede, fordi de mener det er relevant, og at de kan gjøre det uten å bidra til vesentlig meridentifisering.

Solbrække sier det ikke er vanskelig å forstå innvendingene til forsvareren.

– Han står i en krevende situasjon når media jobber ut saker, blant annet om siktedes fortid, samtidig som advokaten i stor grad er avskåret fra å imøtegå opplysninger, og kommentere bevisers betydning på grunn av taushetsplikt.

– Når det er sagt, så har media uskyldspresumsjonen langt fremme i panna, særlig i saker som denne, understreker Solbrække.

– Sterke følelser knyttet til saken

Haugesunds Avis er en av lokalavisene som dekker Karmøy-området, der Birgitte Tengs ble funnet drept.

DEBATT:

Tett på en tragedie

– Vi dekker saken ganske bredt. Vi sjekker tips, vi sjekker hva vi har gjort på saken før, i tillegg til at vi snakker med advokatene og politiet. Dette er en stor sak her, både med tanke på historikk og innhold, sier ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, Einar Tho, til Medier24.

Han forteller at den største utfordringen med saken er at politiet er svært tilbakeholden med informasjon, samtidig som andre kilder vil dele.

– Det er sterke følelser knyttet til denne saken. Det er mye informasjon vi vet, og mye rykter, sier han.

Tho forteller at avisen prøver å være tydelig på å vektlegge uskyldspresumsjonen tydelig i alle saker.

– Jeg tror heller ikke vi er de som har gått lengst i å beskrive den siktede. Der går nok riksavisene litt lengre.

NRK ønsker mer åpenhet

Nyhetssjef på NRK sitt distriktskontor i Rogaland, Lars Navestad, forteller at det er krevende å finne noe nytt i saken etter 26 år.

– Det er også en utfordring at politiet og domstolen så til de grader legger lokk på etterforskningen. Det tok oss to uker å få ut den usladdede kjennelsen fra første fengslingsmøte, og da måtte vi via lagmannsretten. Med mer åpenhet rundt bevissituasjonen, hadde også forsvareren fått bedre anledning til å gi sin vurdering, sier Navestad til Medier24.

Han er ikke enige i at pressens generelle dekning bærer preg av karakterdrap.

– Modus og adferdsmønster spiller trolig en viktig rolle i Tengs-siktelsen, og ikke minst i mistanken i Tina-saken. Da er det naturlig å se på rulleblad og annen historikk til han politiet tror står bak to av norgeshistoriens mest etterforskede og omtalte drapssaker, sier Navestad.

Men han påpeker at pressen må være varsomme med formuleringer og holde seg til det relevante.

– Mitt hovedinntrykk er at mediene har vært tydelige på at mannen «bare» er siktet og mistenkt, og at han fremholder sin uskyld, men jeg har forståelse for at det kan oppleves annerledes i en sak der medieomtalen er så enorm.