(HAUGESUND): Store deler av Presse-Norge var på plass i Haugesund da dommen i Tengs-saken ble lest opp like etter klokka 10.00 mandag formiddag.
Like etter at det ble kjent at den tiltalte er dømt til å sone 17 år for drapet på Birgitte Tengs, falt han i bakken. Rettssaken ble stoppet, og presse og tilhørere sendt på gangen.
Gisle Jørgensen i NRK Rogaland var direkte på NRK utenfor selve rettssalen da han fikk beskjed om dommen og det som skjedde med tiltalte etterpå.
– Vi begynte på det vanlige, som vi var forberedt på. Så får vi beskjed om at noe har skjedd. Da må vi ta det derfra, sier han til Medier24.
Artikkelen fortsetter under bildet
Med seg på sendingen fikk han blant annet NRK-kollega Olav Rønneberg, og flere andre som kunne kommentere saken og hendelsen.
– Da må vi gripe øyeblikket og bruke de kildene vi har for å beskrive det som skjer. Det var relativt dramatisk, kommenterer han.
Jørgensen har dekket saken siden han hadde sommerjobb i NRK i 1995, med unntak av rettssakene i 1997 og 1998.
– Det har vært utrolig interessant å dekke saken fra jeg kom til NRK i Haugesund i 1999 og utover. Det mest dekkende ordet er spennende, og det krever etter hvert innsikt og god kildepleie, forteller han.
NRK-journalisten tror ikke saken er ferdig ennå. Som kjent har forsvarerne varslet anke, og saken er forhåndsberammet til lagmannsretten i september i år.
– Saken vil leve videre. Det blir interessant å følge med. Det handler om tilliten til rettsapparatet og politi. Det ble gjort noen grove feil under etterforskningen og rettssystemet årene etterpå. Jeg blir ikke overrasket om det får en eller annen form for etterspill, sier han.
Må veie hensyn
VGTVs Øystein Milli og Stig Øystein Schmidt fulgte domsavsigelsen fra det tilhørende presserommet til tingretten i Haugesund.
De gikk på direkte like etter at den ble lest opp.
– I starten rapporterte vi, så skjønner vi at noe har skjedd, så får vi informasjon. Da gjelder det å holde hodet kaldt, samtidig som man rapporterer om det som er den offentlige interessen som ligger i at en domsavsigelse blir avbrutt fordi en tiltalt som nekter skyld og frykter justismord går i bakken, sier Milli til Medier24.
Han understreker samtidig at når noe slikt skjer så skal pressen være varsom.
– Helsa til folk er en privatsak. Samtidig står vi i en ekstremt offentlig situasjon. Da handler det om å veie hensyn opp mot hverandre - ikke grafse, men beskrive nøkternt om hva som skjer, og ikke spekulere hvorfor det skjer, forklarer han.
28 år gamle Schmidt har dekket saken for VGTV siden siktelsen kom i september 2021. Da Birgitte Tengs ble drept var han bare ett år.
– Man får litt ærefrykt, og ikke minst respekt for saken når man kommer inn såpass lenge etter at ting skjedde. Dekningen tilbake på 90-tallet er ting som Milli har mye bedre kontroll på enn meg. Det må man ta med seg. Men jeg har dekket saken siden siktelsen og tiltalen kom, og har fulgt saken. Da må man gjøre så godt man kan, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Kjempevanskelig
Dagbladets Angelica Hagen var i rettssalen første uka, og er nå tilbake når dommen blir lest opp.
– Det som har vært vanskelig med saken er at den er så gammel, og jeg er ganske ung (30 år). Det å sette seg inn i en snart 28 år gammel drapssak er jo krevende, men å dekke selve rettssaken er som å dekke andre rettssaker; man skal se på hva som legges fram der og da, sier hun.
Hun var på jobb da pressemeldingen kom fra politiet at de hadde siktet noen, og har brukt tid på å sette seg inn i saken.
Hun forsvarer også å skrive om at tiltalte falt i bakken.
– Det er kjempevanskelig. Hva skal man skrive og hvordan skal man presentere det? Det er viktig å skrive det som har skjedd, men så vet vi ikke om hans tilstand og hvordan det går med han. Mange har holdt seg til at han falt om og ikke besvimte, sier hun.
Dekket siden 2016
Cornelius Munkvik fra Stavanger Aftenblad har dekket saken siden Cold Case-gruppa anbefalte å starte ny etterforskning av Tengs-saken, tilbake i 2016.
Spesielt etter pågripelsen har det blitt mange saker.
– Man har jo kjennskap til saken fra før som interessert leser og lytter. Men med en så gammel sak føler du starten at du er den som kan minst. Læringskurven er bratt, sier han.
– Noe av jobben er å gjøre det så lettfattelig som mulig, men også å ikke gjøre feil. Jus-språket kan være veldig innviklet. Da må du oversette og gjøre det forståelig.
Han mener også at opplysning om at tiltalte segnet om var viktig for leserne å vite om.
– Det førte til at saken ble utsatt. Jeg mener det er riktig å skrive det, men så må du skrive det på en saklig måte.
– Det må være en helt voldsom opplevelse for tiltalte, som hevder sin uskyld, å høre at du har en enstemmig rett som finner at han er skyldig i det mest omtalte drapet i Norgeshistorien.