Nordmenn betaler både for brød og nyheter.
Nordmenn betaler både for brød og nyheter.

MENINGER:

Jeg stikker bare inn bak betalingsmuren til Rema for å kjøpe et brød, jeg

«Jeg foreslår at vi begraver ordet «betalingsmur» der vi allerede har lagt begrepene båndsalat, sykesøster og ransel.», skriver Marie Olaussen.

Publisert

«Amedia har fått opp igjen betalingsmuren», skriver Medier24. Store, fete bokstaver på rød bakgrunn. Jeg kikker på pushmeldingen på telefonen.

Helvete heller, tenker jeg, og ser for meg Donald Trump utbasunere: «I will build the wall and make Mexico pay for it».

Det er i praksis bare norske lokalaviser som skal bære vekten av det negativt ladde ordet «betalingsmur». I Tønsbergs Blad har vi lesere som fornøyd forteller at de har betalt for nyheter, underholdning, kryssord og dødsannonser i over 60 år.

De leer ikke på et øyelokk over at det koster penger for journalistikk. Selvsagt gjør det det. De får det de betaler for i den gode gamle forretningsmodellen vi kaller abonnement.

Hvis du jobber i Netflix, HBO, Spotify eller Fabel, omtaler du sikkert kundene dine som abonnenter. Vi (altså kundene) sier også det. «Jeg har et Netflix-abonnement.» Eller «Jeg betaler for lydbøker hos Fabel».

Jeg har aldri hørt noen omtale strømmegigantenes tjenester som innhold bak en betalingsmur. Heller ikke tredemøllene på Sats står bak betalingsmuren. Du bare bestiller et abonnement og er i gang med lytting eller løping.

Det hender vi får en telefon eller en melding fra en leser, en såkalt ikke-abonnent (ja, vi elsker dere også). Ofte lurer de på hvordan vi kan legge viktig informasjon bak betalingsmuren. «Det er for ille at vi må betale for kritisk informasjon», sier hun ofte.

Og noen ganger legger hun til at «det er jo vi skattebetalere som tross alt holder liv i dere». Da forklarer jeg at vi ikke har pressestøtte. «Det er journalistikken og annonsene vi lever av.»

Og så legger jeg til at hun sikkert ikke vurderer å gå inn på Narvesen for å ta med seg en avis, selv om det var en skikkelig viktig nyhet på førstesiden av dagens bla’. Hun stikker nok heller ikke inn på Rema 1000 for å hente ut et gratis kneippbrød. Selv om det er livsviktig å få i seg mat hver dag.

En slik telefonprat ender nesten alltid med at vi ler litt av eksemplene begge to og ønsker hverandre en god dag.

Det er makt i ord og mening i språk. Jeg foreslår at vi begraver ordet «betalingsmur» der vi allerede har lagt begrepene båndsalat, sykesøster og ransel.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS