Faglig fellesskap styrker journalistikken, mener Hilde Kristin Dahlstrøm
Foto: Frank May / NTB /privat
MENINGER:
Tendensen har vært at mange journaliststudenter bare møter opp når de må
«På samme måte som det å kreve tilstedeværelse på skolen utfordret oss som utdanning, utfordrer kravet om tilstedeværelse i redaksjonen mediebedriften.», skriver Hilde Kristin Dahlstrøm
Bernt Olufsens kommentar «Hjemmekontor er redaksjonens død» setter fokus på hvor viktig fellesskapet i redaksjonen er – særlig for unge journalister. Det har vi på journalistutdanningen fått erfare.
Da vi innførte obligatorisk undervisning på journalistutdanningen på NLA Høgskolen på Gimlekollen høsten 2019, var studentrepresentantene positive. De sa de skulle ønske at det ikke var nødvendig, men de hadde erfart at det var det.
Begrunnelsen handlet om fire ting: det er lett å velge minste motstands vei hvis man kan, vi lærer mer, blir mer engasjert i faget og vi får bedre psykisk helse. Jeg tror ikke studentene er så annerledes enn oss.
Journalistutdanningen veksler mellom interne praksisperioder og mer teoretiske undervisningsperioder. Studentene skal innom alt fra grunnleggende, journalistiske skriveferdigheter til medievitenskap og samfunnskunnskap.
I god dialog med bransjen må vi som utdanning sørge for at undervisningen er relevant for yrket vi utdanner til og samtidig bidrar til å utvikle faget.
Tidligere var det bare praksisperiodene som var obligatoriske, og de siste årene har tendensen vært at mange studenter bare møter opp når de må. Da vi opplevde at studentene til og med ikke møtte på undervisningen selv når vi hadde besøk av kjente journalister og medieledere, fant vi ut at vi måtte endre kurs.
Dessuten påvirket fraværet i de teoretiske undervisningsperiodene studentenes prestasjoner i praksis.
Å kreve oppmøte i undervisning krever at vi samtidig stiller høye krav til undervisningen. Hvorfor må jeg møte på skolen hvis jeg like godt kan lese en bok hjemme? Vårt svar ble å fokusere mer på fagfellesskapet.
Vi ønsker å forberede journalistene på å jobbe i team med ulike mennesker, fordi vi tror samfunnsoppdraget bare kan løses i fellesskap. En positiv bieffekt av endringen er at journaliststudentene på NLA oppgir å være mer fornøyde med studiet (Studiebarometeret 2021) og har høyere trivsel. På tross av to år med en rekke koronatilpasninger.
Obligatorisk undervisning eller ikke – det er ikke det viktigste. Men individualiseringen er en så sterk tendens i samfunnet at redaksjonene må ha fellesskapet høyt på dagsordenen. Journalistikken må aldri miste fokus på fellesskapet.
Arbeidet i redaksjonen kan helt sikkert bli mer fleksibelt, og det er naturlig at ansatte i perioder kan ha behov for mer tilrettelegging og kreative løsninger.
Samtidig taper samfunnet dersom det etableres en kultur der journalistene velger minste motstands vei fordi det er det enkleste. Det vil ramme idé- og kildearbeid hardt.
Et godt fagfellesskap bidrar til læring og vekst – og større begeistring for faget. Selv om det er særlig viktig for unge journalister, er det også viktig for «gamle travere».
Det å ha en plass i fellesskapet, å bli sett av kolleger, bidrar også til trivsel og god psykisk helse. Det kan være avgjørende for å orke å stå i de krevende, journalistiske sakene.
På samme måte som det å kreve tilstedeværelse på skolen utfordret oss som utdanning, utfordrer kravet om tilstedeværelse i redaksjonen mediebedriften. Det kan være flere grunner til at journalistene foretrekker hjemmekontoret.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.