Christina på Pletten

Med solid fotfeste i presseetikken gikk Aftenpostens kommentator Christina Pletten til angrep på NRKs «Bamsegutt»-serie, straks etter at første episode var publisert. Hennes flomlys på de problematiske sidene ved Tore Strømøys metode er intet mindre enn imponerende.

Så gikk det slik det måtte gå: Fem døgn senere kom beslutningen om at serien, som allerede var tatt av plakaten, ikke ville bli republisert. Nyheten ble formidlet av kringkastingssjefen, som har ligget i dekning i fem dager for å skaffe seg oversikt over «hele bildet», slik hun uttrykte det.

Vibeke Fürst Haugen ser ut til å ha skjøvet sine underordnete foran seg, mens NRK er drevet fra skanse til skanse mot betydelig omdømmeskade i denne saken. 

Det virker fortsatt uklart for offentligheten hvor de fatale feilvurderingene er skjedd i NRKs organisasjon. De underordnede sjefene henviser bare til vurderinger i «redaksjonen» som om det var et hodeløst troll.

De problematiske sidene ved produksjonen dreier seg om noe langt mer enn spørsmålet om en gammel overgrepsdom burde blitt omtalt eller ikke. 

Brudd på barne-paragraf?

I sin artikkel lørdag 19. november påpeker Christina Pletten på forbilledlig vis en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten som Tore Strømøy og NRK-redaktørene ser ut til å ha valgt å overse.

Disse gjelder selve utøvelsen av journalistrollen, kravene til kildebredde, hensynet til kilders mulig sviktende dømmekraft, og ikke minst den såkalte «barneparagrafen» i pressens etiske regelverk.

Vær Varsom-plakatens pkt. 4.8 lyder slik: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker».

Dette er et punkt som praktiseres strengt i norsk presse, og i denne saken fremstår omtalen av «Bamsegutts» sønn med fullt navn og bilde som et klart brudd med praksis.

Tore Strømøy ser på seg selv som en partisk aktivist i kampen for de svakestes rett. Og i et tilsvar fra Strømøy til Plettens artikkel gjør programskaperen et poeng av at kritikken egentlig handler om hans egen person. Det skal ikke mangle på kolleger som opp gjennom årene har angrepet «Tore på sporet». Tilsvaret er bare patetisk.

Bør behandles av PFU

NRKs publisering er allerede innklaget til Pressens Faglige Utvalg. Selv om serien nå er avpublisert, er det viktig at PFU behandler de presseetiske problemstillinger som produksjonen reiser. Det bør ikke bli stående at publisering av slike opplysninger om et barn er greit.

Kritikken mot NRK tok virkelig av da det lørdag ble kjent at redaksjonen hadde vurdert overgrepsdommen mot «Bamsegutt» som ikke relevant for denne historien. Denne opplysningen fremkalte minner hos mange pressefolk om «romkvinne-saken» fra 2013, hvor NRK prosederte saken til en kvinne som mente seg uberettiget fengslet for menneskehandel. NRK unnlot å opplyse om at kvinnen tidligere var dømt for medvirkning til voldtekt av eget barn.

Denne skandalen førte til intern oppvask i NRK, endring av kontrollrutiner og etablering av en egen etikk-redaktør i organisasjonen. 

For ti år siden var NRK å regne som en versting i presse-etikken, og Per Arne Kalbakk var programdirektør for nyheter i NRK på tidspunktet da «romkvinne-saken» ble publisert. Siden 2015 har han fungert som etikk-redaktør.

Kalbakk tok fatt på sin nye oppgave med liv og lyst og reiste landet rundt for å holde etikk-kurs i NRKs redaksjoner. Jeg vet ikke om Tore Strømøy eller sjefene på Tyholt i Trondheim var til stede på disse kursene. Jeg vet heller ikke i hvilken grad Kalbakk har satt sitt godkjent-stempel de etiske vurderingene i forkant av «Bamsegutt»-publiseringen.

Men nå er det altså på’n igjen...

Fraværende NRK-sjef

Mange har pekt på kringkastingssjefens fravær i debatten om «Bamsegutt» som høyst spesiell. Jeg kan ikke tenke meg at NRKs egne redaksjoner ville ha akseptert at noen ansvarlig redaktør i et annet norsk mediehus hadde gått i dekning for slik omdømmeskadelig kritikk.

Det er her fristende å vise til at VG-sjefen, Gard Steiro, fikk stå i kraftige stormkast da TV2 avslørte avisens tvilsomme metoder i den såkalte «Bar Vulkan»-saken i 2019.

Som ansvarlig redaktør i VG gjennom 17 år fikk også jeg smertelig erfare at det kunne være krevende å svare for alvorlige feilgrep som var gjort i redaksjonen. Mange av dem uten at jeg hadde full oversikt. Store redaksjoner opererer jo med delegering av ansvar i flere ledd. 

Men som ansvarlig redaktør kan man rett og slett ikke gå i dekning for stormkastene. Redaktøransvaret handler om å stå i stormen, forklare hva som er skjedd, innrømme feil og beklage til dem som er urettmessig rammet.

Dette lærer vi alle om i Norsk Redaktørforening.

Hvor Vibeke Fürst Haugen er styremedlem.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.