Bergens Tidende og koronastøtte

Sist uke hadde Bergens Tidende en serie oppslag om manglende målretting av koronastøtte, der det gikk særlig hardt utover en lokal driftig og jobbskapende bilforhandler. Dekningen kulminerte med en mindre heldig kommentarartikkel i avisens lørdagsutgave.

Etter å ha blitt gjort oppmerksom på at Bergens Tidende selv hadde mottatt mer enn 3,7 millioner i koronastøtte, fant avisen denne uken ut at millionene for skams skyld måtte betales tilbake til staten.

Bergens Tidende er avisen i regionen som hvert år blir tilgodesett med mest statsstøtte. Det er derfor prisverdig at avisen har funnet grunn til å ta opp et tema som målretting.

BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne

De årlige subsidiene til Bergens Tidende har økt år for år. I 1998 dreide det seg om 42 milllioner kroner (NOU 2000:15), i 2008 57 millioner (NOU 2010:14) og i fjor passerte statsstøtten antagelig 70 millioner kroner. Og uten statsstøtten ville avisen hatt et betydelig negativt driftsresultat.

Men, det mest interessante ved forrige ukes korona-misère gjelder mangelen på kunnskap om egen virksomhet. Da avisen mottok koronastøtten på 3,7 millioner satt det to BT-kommentatorer som ansatterepresentanter i avisen styre. Styreleder var avisens tidligere redaktør. Og styresammensetningen er så vidt jeg kan se uendret siden tildelingen i oktober i 2020. Videre formoder jeg at avisens redaktør og daglige leder deltar på styremøtene.

Spørsmålene som bør stilles er flere. Ett er hvorvidt de ovennevnte leser sin egen avis ? Og siden det ville overraske om ikke koronamidlene var omtalt i administrasjonens rapportering til styret, - leses ikke styrepapirene?

Sett bort fra skameffekten, - burde Bergens Tidende betalt tilbake koronastøtten? Min mening er nei. Riktignok fikk støtteordningen for avisene, til tross for en rekke advarsler, en utforming som var lite treffsikker. Men, så lenge vilkårene var oppfylt, ser jeg liten grunn til å betale tilbake beløpet avisen mottok.

Jeg nevner også at tilbakebetalingen kommer til å koste avisen mer enn støtten på i overkant av 3,7 millioner kroner. Koronastøtte er skattepliktig inntekt, mens en tilbakebetaling ikke vil være fradragsberettiget. Dette innebærer en ekstrakostnad på i overkant av 800.000 kroner. I tillegg dreier det seg om en gave (i dette tilfellet til staten) fra avisen der det, - som ellers ved utdelinger fra et aksjeselskap, vil bli spørsmål om det foreligger ytterligere grunnlag for beskatning.

• PS! BTs sjefredaktør Frøy Gudbrandsen opplyser til Medier24 at beslutningen om å tilbakebetale koronastøtten ikke ble tatt etter at avisen publiserte de omtalte sakene i forrige uke - eller denne uken etter at Medier24s tok kontakt- men på et tidligere tidspunkt.